Kokosnøtt og kokosfett er SUNT!

Ofte kommer kokosnøtten dårlig ut i media. Det blir anbefalt å holde seg unna da den innholder mye mettet fett. Folk blir dessverre skremt bort fra den særdeles sunne nøtten som er og har blir brukt som viktig næring i hundretusener av år

Min kone Melissa som driver butikken Helsekosten (vegg-i-vegg med kiropraktorsenteret) får hyppig spørsmål fra kunder som er bekymret. Er det skadelig eller sunt å spise kokosfett?

Et raskt søk på Google på ”health benefits of coconut” gav 3.680.000 treff. Kan virkelig så mange ta feil? Hvordan har det seg at kokosnøtter er basismat for millioner av mennesker rundt om i verden. Det er kjent som “livets tre” siden den fantastiske frukten av kokospalmen er rik på spesielle fettstoffer som har utrolige helsefordeler. Folk i tradisjonelle tropiske øyesamfunn som spiser mye kokosfett er sjelden overvektig eller lider av moderne livstilssykdommer som rammer de fleste vestlige kulturer.

Vi mennesker må spise godt med fett for å ha en velfungerende biokjemi. Fett bygger opp cellemembraner, lager hormoner, er bærer av en rekke vitaminer, gir oss energi, med mer. Mye av maten vi spiser inneholder en rekke forskjellige typer fett av ymse kvalitet. Blant annet har sunt mettet fett blitt erstattet med giftige transfettsyrer bl.a. i de fleste vegetabilske oljer. Ved å redusere disse dårlige fettkildene og erstatte med gunstige fettkilder så vil vi bedre vår generelle helsetilstand og forebygge sykdom.

Kokosfett er uten tvil en slik gunstig fettkilde. Siden den er mettet så blir den ikke så lett oksidert eller ødelagt. Den inneholder 65% mellomlange fettsyrer som er lett fordøyelige og omsettes raskt til energi og varme i kroppen. Forskerne har oppdaget at de mellomlange fettsyrene forbrennes mye raskere og gir mindre og færre fettceller enn lange fettsyrer. Konklusjonen er derfor klar: Ønsker du å gå ned i vekt bør du velge mellomlange fettsyrer, gjerne i form av kokosfett.

Kokosnøttolje er også veldig bra for immunforsvaret. Den inneholder 50% av den immunstyrkende laurinsyren og andre fettsyrer som har antimikrobielle egenskaper. De eliminerer virus, bakterier, sopp og parasitter som ligger til grunn for en lang rekke hverdagsplager som forkjølelse, øreverk, halsinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og candida. Ved å tilføre kokosolje i kosten, kan vi avlaste immunsystemet og hjelpe kroppen til å kvitte seg med slike infeksjoner.

Kokosolje hjelper også hjelper fordøyelsessystemet og hindrer diverse magerelaterte problemer, inkludert irritabel tarm syndrom. I tillegg til at den øker opptaket av viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler og aminosyrer.

Hjemme hos oss fire spiser vi ca ½ liter kokosolje i uka. Vi bruker det til steking, baking og på brødskiva og det gir oss energi som holder seg stabil i mange timer.

Hold deg unna billige raffinerte kokosoljer, hvor løsningsmidler brukes for å fjerne mugg og forurensning fra dårlig fruktkjøtt. På Helsekosten i Albir får du kjøpt kaldpresset økologisk og fairtrade kokosolje fra Aman Prana, proppfull av næring.

Jeg håper med dette at jeg har bidratt til å avlive myten om at kokosnøtten er farlig.

Kolesterol har ikke skylda!

Mange som er redd for høyt kolesterol er ikke klar over at kolesterol er livsviktig og beskytter kroppen mot anemi, infeksjoner og kreft. Visste du at eldre med høyt kolesterol lever lenger enn de med lavt. Det er dessuten en myte at kolesterol er en årsak til hjertesykdom siden de fleste som dør av hjerteinfarkt har forholdsvis normale kolesterolverdier. En stort studie ved navn Framingham Heart Study (omfattet ca 6000 menn) viste at de som spiste mest mettet fett med mye kolesterol veide mindre og hadde lavere risiko for hjertesykdom. Kenyas masaier rammes heller ikke av hjertesykdom til tross for inntak av store mengder fett fra kjøtt og geitemelk. Hypotesen om at kosholdskolesterol forårsaker økt blodkolesterol har aldri blitt bevist, mens det finnes rikelig med bevis som tyder på at høye kolesterolverdier gjøre oss friskere. Kanskje det er på tide å revurdere kolesterolsenkende statiner?

Universistet i Birmingham kunne forrige uke opplyse om at 4 millioner mennsker i England har feilaktig blitt foreskrevet statiner og løper risikoen for farlige bivirkninger istedenfor. De antyder at legene ukritisk benytter seg av en “skyte med hagle” metode for a behandle hjertesykdom. Har de ikke fått med seg at høyt kolesterol alene IKKE er en risikofaktor eller er det andre incentiver som driver dem?

Kardiolog Aseem Malhotra ved Royal Free Hospital sier problemet er at leger overdriver faren ved kolesterol og glemmer å foreta enn bredere vurdering. Blandt annet har aminosyren homocystein sammenheng med hjertesykdom. For mye homocystein i blodet kan skape kjemiske reaksjoner som får kolesterolet (LDL) til å feste seg til arterieveggene. Underskudd på de tre vitaminene B6, B12 og folat kan føre til høye konsentrasjoner av homocystein og alle disse B-vitaminene finnes i animalsk føde.

Et annet stort problem er sukker. Sukkermolekyler reagerer kjemisk med hemoglobin (blodprotein som frakter oksygen) og svekke deres funksjonsevne. Dette kalles glykosyleringsreaksjoner (karamelisering) og gjør at kroppen må produsere enda flere blodlegemer. Dette øker risikoen betraktelig for blodpropp siden høy konsentrasjon av hemoglobin kan føre til at blodet tykkner. Reduserer du karbohydratene betydelig, spesielt de høyglykemiske, så kan du trolig slutte med farlige blodfortynnende medikamenter som albyl-E og Marivan?

Koenzym Q10 er en annen viktig kofaktor som blir tilført best fra animalsk føde og som er nødvendig for at hjertet skal slå. Hjertepasienter får som regel beskjed om å spise færre animalske matvarer i et forsøk på å senke kolesterolet men mister da tilførselen av viktige Q10. I tillegg tar de kanskje kolesterolsenkende medisiner som reduserer kroppens egen produksjon av Q10. Dette er rene oppskriften på hjertesvikt.

Og siden forekomsten av kreft øker så er det på sin plass og nevne at statiner fremkaller kreft i dyreforsåk. Og i en japansk undersøkelse av mer enn 47.000 pasienter som ble behandlet med en lav dose av simvastatin, fant man mer en fem ganger så mange kreftdødsfall blandt dem som hadde oppnådd lavest kolesterolverdier.

Trekk din egen konklusjon.

Få bukt med betennelser i ledd og muskulatur gjennom bedre fettsyrebalanse

Folk flest forbinder betennelser med infeksjoner av bakterier eller virus. Det finnes imidlertid en annen type betennelse som skyldes skader fra frie oksygenradikaler. Frie radikaler skader eller ødelegger kroppens celler og er en medvirkende årsak til flere typer kroniske sykdommer.

En riktig fettsyrebalanse i kroppen kan hindre at denne prosessen tar overhånd. Alle celler er omgitt av en cellemembran som i stor grad består av fettsyrer. De to essensielle fettsyrefamiliene, omega-3 og omega-6, må kroppen tilføres i kosten for å unngå mangelsymptomer. Omega-6-, som hovedsakelig finnes i mat fra planteriket, står i et skarpt konkurranseforhold til omega-3, som det finnes rikelig av i fet fisk. Ubalanse av disse to fettsyrene, som regel for mye omega-6, kan være en årsak til ulike betennelsestilstander i kroppen.

Fettsyrene arakidonsyre (omega-6) og EPA (omega-3) danner signalstoffer (eikosanoider) som blant annet er viktige for immunforsvarsresponsen og gjenoppbygging av skadet vev. Signalstoffer dannet av EPA virker betennelseshemmende og smertereduserende mens de fra arakidonsyre (AA) har motsatt virkning. Eikosanoider fra AA er i tillegg sentral i funksjonen til de hvite blodlegemene i å utløse immunreaksjoner. Dersom vi har for mye arakidonsyre i kroppen kan immunforsvaret løpe løpsk i tro at vi blir angrepet av bakterier eller virus uten at dette er tilfelle. Vi sier at immunforsvaret overreagerer og resultatet av dette er at det slippes løs en type svært reaktive frie radikaler i blodbanen. Istedenfor mikrobasiller så treffer disse ”kanonene” friskt vev og gir skader i form av ødelagte celler. Det er dette vi kaller ”stille” betennelser.

Slike betennelser er ofte årsak til de typiske muskel- og skjelettsmertene som vi går til fysioterapeut eller kiropraktor for å få hjelp for. Symptomene er gjerne kronisk eller tilbakevendende smerter i ledd, muskler eller sener. Spesielt utsatt er leddene i korsryggen, knærne, albuene, hoftene og skuldrene. Muskelbetennelser merkes som ømme og stive muskler, gjerne med smertefulle kroniske muskelknuter i nakke og skuldre. Senene kan også være utsatt for betennelser slik som musearm og tennisalbue.

For å gjøre kroppen motstandsdyktig mot betennelser bør en omega-6 : omega-3 fettsyrebalanse i følge norske ernæringsråd ligge på 5:1 eller lavere. En optimal balanse ligger noe under dette og fagfolk på området antyder 3 : 1. Studier viser at nordmenn i gjennomsnitt har ca. 15 ganger mer omega-6 enn omega-3. Slike verdier kan øke sannsynligheten for å få livsstilsykdommer som bryst- og tarmkreft og hjerte- og karlidelser.

Som kiropraktor har jeg erfart at med mindre pasientene legger om kostholdet eller tar et tilskudd av høykvalitet fiskeolje (helst med høy andel EPA) så er muskel- og leddbetennelser vanskelig å bli helt kvitt fordi de ofte er forårsaket av en ugunstig balanse mellom AA og EPA. Planteoljer (soyaolje, solsikkeolje, maisolje, peanøttolje) og plantemargariner kan være uheldig grunnet det høye innholdet av omega-6 fettsyrer. Det vil være mer gunstig å bruke fettkilder som meierismør, kokosolje, smult, kaldpresset olivenolje og eventuelt litt rapsolje for å påvirke kroppens fettsyrebalanse i riktig retning.

Et anti-inflammatorisk kosthold er mat som gir kroppen evne til å reparere betennelser som oppstår. Det er gjerne kjøtt og innmat fra gressbeitende dyr, fet fisk, økologiske egg, grønnsaker og frukt, samt fett fra kokos- og olivenolje, smør og avokado. I tillegg, å innta noen spiseskjeer daglig av en fiskeolje, kan være nødvendig for å optimalisere balansen mellom omega-6 og omega-3. Obs!, ved bruk av mye mettet fett i kostholdet er det lurt å redusere mengden sukker og raske karbohydrater som brød, pasta, ris, korn og mais.

Om du trenger flere råd m.h.t. kosthold og eventuelle oljetilskudd så ta en prat med mine kone Melissa på Helsekosten i Albir. Hun trener hver dag, lever på et høyfettkosthold og kan vise til optimale blodfettverdier og heller ingen betennelser.

C-Vitamin – store doser må til!

Vitamin C (eller askorbinsyre som det også blir omtalt som) er ett av de billigste og mest effektive legemidlene som finnes, men de færreste vet at effekten er avhenging av hvor mye som tas, og at vitamin C er ufarlig selv i doser på over 10 000 mg om dagen!

Mennesker mangler evnen til å produsere vitamin C i kroppen slik som dyrene kan. Det kan derfor være gunstig å ta et ekstra tilskudd uansett hvor balansert kostholdet ditt er. Joda, grønnsaker inneholder litt C-vitamin, men om det ikke er økologisk dyrket eller om de blir kokt så kan det utgjøre for lite til å styrke immunforsvaret eller slå knock out på en kommende influensa. Da må mye høyere doser til!

Store doser C-vitamin er undervurdert til tross for at virkningen er godt dokumentert.
C-vitaminet regnes som en av de viktigste antioksidantene, og har en sentral rolle for vekst og nydannelse av celler. Dersom du er stresset, røyker eller har høyt inntak av sukker forbrukes mer C-vitamin. Effekten av en C-vitamin tablett varer kun 3-4 timer, så det kan være lurt å ta en dose flere ganger i døgnet. Kjenner man seg litt uggen eller at en forkjølelse er på vei kan man trygt ta 1-2 gram C-vitamin hver time. Det er viktig å starte så fort du kjenner sårheten i halsen, fordi bryter forkjølelsen først ut så er det for sent.

Andre viktige funksjoner som C-vitamin har:

Bidrar til et normalt energistoffskifte, øker opptagelsen av jern og er viktig for at nervesystemet skal fungere optimalt. Det motvirker bakterieinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, forgiftninger, anafylaktisk sjokk etter insektbitt eller matvareallergi, forstoppelse og blodforgiftning, gir raskere sårtilheling, reparerer skader, hemmer kreft, hjerte- og karsykdom, demper stress og smerter, minsker strekkmerker, gir lettere fødsler, motvirker solbrenthet og reparerer brannskader, demper psykiske lidelser og forsinker kroppens aldringsprosesser.

Er for mye vitamin C farlig?

Det kan leses i gamle lærebøker at vitamin C i høye doser kan føre til nyrestein. Nyere forskning tyder imidlertid ikke på at det er korrekt. Det anbefales ikke at man inntar 50 gram om dagen hele livet, men at virkelig store doser kun brukes etter behov. Til daglig vedlikehold kan det være greit å følge anbefalingene til Nobelprisvinner Linus Pauling, som mente at noen kunne klare seg godt med ett gram pr. dag, mens andre kanskje trenger 15-20 gram. Grunnen til at anbefalingene spriker, er at vi mennesker er biokjemisk unike. Noen trenger bare litt for å ha god helse, mens andre må ha en hel del. Prøv deg fram, lytt til kroppen og se hvor mye du tåler. Dermed får du et inntrykk av hvor mye du selv trenger. Det første tegnet på at kroppen har fått sin ”maksdose” er gjerne løs mave. Ikke vær redd for å få i deg for mye, da vitamin C er vannløselig og skilles ut via urinen om det skulle bli for mye. Vent et par timer før du fortsetter doseringen.

Er du i tvil les gjerne mer om Linus Pauling på internett.

Gurkemeie – universalkrydderet

Gurkemeie blir også kalt kurkumin (det aktive virkestoffet i gurkemeie er fargestoffet curcumin). Som krydder i det daglige kosthold hevder forskere og naturleger at gurkemeie kan dempe betennelsestilstander i kroppen og brukes gjerne ved mage- og tarmproblemer.

Blant de mange vitenskapelig dokumenterte virkeområdene for gurkemeie kan nevnes krefthemmende, leverbeskyttende, galledrivende og antivirale. I tillegg har den en antioksidativ effekt, som trolig er grunnen til at studier har vist at gurkemeie senker kolesterolnivået.

Litt historie

Gurkemeie stammer fra Sør-India og Indonesia, og har i lang tid blitt brukt som smakstilsetning, fargestoff i tekstiler og selvsagt medisin. I tradisjonell kinesisk medisin brukes gurkemeie for å behandle betennelser, smerter, urinveisplager, leverforstyrrelser og skader.
Studier har vist at høydoseringer (1500 mg daglig) er like effektivt som kortison og ikke-steroide betennelseshemmende medisiner. Med tanke på alle bivirkningene, er gurkemeie gull verdt spør du meg.

Gurkemeie har vist seg å hjelpe med:

Hjerte- og karsykdom: Curcumin reduserer nivået av skadelig kolesterol i blodet og hindrer blodplatene i å klistre seg sammen. Slik kan gurkemeie bidra til å forebygge hjerte- og karsykdommer.

Gallen: Curcumin er et aktivt, galledrivende stoff som øker utskillelsen av gallesyre. I tillegg øker curcumin oppløseligheten til gallen, som igjen kan hindre dannelsen av gallestein. At det er langt færre tilfeller av gallestein i India enn i vår del av verden, kan skyldes rikelig med gurkemeie i kosten.

Fordøyelsen: Gurkemeie har en rekke gunstige virkninger på fordøyelsessystemet, som å dempe produksjonen av tarmgasser og øke utskillelsen av fordøyelsesenzymer. Curcumin øker innholdet av slimstoffer i magen og beskytter mot sårdannelser.

Alzheimers sykdom: I laboratorieforsøk er det vist at gurkemeie kan hindre dannelsen av fiberaktige proteinsamlinger som klumper seg sammen i hjernecellene hos pasienter med Alzheimers.

Leveren: Godt nytt for dem som liker å ta seg et glass vin, er at curcumin kan hindre de leverskadene som oppstår som følge av overdrevent alkoholinntak.

Gurkemeie finnes i tablettform og i pulver (krydder), og blir ansett som trygg å bruke når den inntas i anbefalte doseringer.
Jeg har selv hatt gode resultater med gurkemeie og bruker det nesten daglig i matlaging.

Skrevet av kostholdsveileder Melissa Thelwall Bjargo

Hva kan kokosolje brukes til?

40 bruksområder:

For tørr hud smør på rikelig med olje så ofte som nødvendig
Tørt hår? Smør kokosolje i håret og la det virke over natten
Som leppepomade for tørre lepper
Sminkefjerner
Mot sår bleiestump
Vektnedgang (flere spiseskjeer fordelt utover dagen)
Stabilisere blodsukkeret
Lage hjemmelaget konfekt som er mye sunnere enn kjøpegodteri
Dreper bakterier som forårsaker magesår, halsinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, tannkjøttsykdommer og andre bakterielle infeksjoner
Forhindrer utvikling av candida
Bekjemper virus og bakterier
Beskytter mot at frie radikaler dannes (fungerer som en antioksidant)
Anti-parasitt – tar knekken på lus, bendelorm og andre parasitter
Styrker immunforsvaret
Kjent for å forbedre næringsopptaket av mat og tilskudd (spiser du kokosolje sammen med nypresset juice vil næringsopptaket være bedre og du unngår ”sukkersjokk”)
Øker metthetsfølelsen
Fjerner søtsuget
Kan hindre utvikling av Alzheimer
Tåler høy varme og er derfor meget anvendelig for matlaging
Lindrer insektstikk og kløe
Naturlig solkrem – kokosolje inneholder solfaktor 10
Solbrenthet
Deodorant – bland gjerne i litt natron og eterisk olje!
Intimolje, som glidemiddel, for å unngå revning under fødsel og ved soppinfeksjoner
Såre brystvorter ved amming (kokosolje er veldig bra for babyer!)
Øke brystmelk, innta 3-4 ss kokosolje daglig
Motvirker strekkmerker (smør på den voksende maven!)
Ved øreverk drypp to-tre lunken olje inn i det verkende øret
For god munnhygiene, enten som tannkrem og ”oil pulling”
Massasjeolje
Roer magesmerter grunnet for eksempel ulcerøs colitt og magekatarr
Desinfiserer sår og kutt
Godt for husdyr med sår, leddproblemer, mangel på energi og overvekt. Prøv, og se at pelsen blir glansfull
Som møbelpuss
Rengjøre lærprodukter
Til oljing av treskjærebrett og jerngryter
Mot insektbitt. Drypp en eterisk olje i flytende kokosolje og smør på huden
Tyggegummi i håret? Gni på litt kokosolje og la det virke i 30 minutter før du ruller tyggegummien mellom fingertuppene og drar ut.
Ved sykdom og mangel på apetitt. Tilsett kokosolje i litt juice for ekstra energi
Dårlig fordøyelse, innta kokosolje på fastende mage og føl at oljen ”smører” tarmen fra innsiden.

Kan krøll på hormonene skape overvekt?

Hormoner fungerer som kjemiske budbringere og får ting til å skje i kroppen. Hormonene påvirker blandt annet hvordan vi omdanner mat til energi, søvn, sult, sexlyst og fertilitet. Men hva skjer om hormonene er i ubalanse?

Vi har mange typer hormoner, og jeg har ikke tenkt å ramse alle opp her, men det er et hormon som jeg er veldig opptatt av, som kostholdsveilder. Nemlig insulin. Insulin fungerer som en slags nøkkel som åpner dørene i cellene våre for sukker. Hovedoppgaven til insulin er å regulere sukkernivået i blodet slik at cellene får nødvendig drivstoff.

Litt biologikunnskap:

Når vi spiser mat er det bukspyttkjertelen som produserer insulin. Bukspyttkjertelen er følsom for hvilken mat som havner i magesekken. Begynner vi dagen med et glass juice, en frukt og frokostblanding vil blodsukkeret stige raskt og bukspyttkjertelen får en jobb med å produsere insulin raskt.
En baconskive, en god slurk tran eller et egg med en smørklatt på vil ikke påvirke bukspyttkjertelen noe særlig. Det er bra, for insulin er nemlig også et fettlagringshormon som vi helst ikke bør ha for mye av.

Insulinet sin oppgave er å senke blodsukkeret om det blir for høyt. Har du overbelastet bukspyttkjertelen gjennom høyt karbohydratinntak over lengre tid kan du utvikle diabetes type 2. Da har du gjerne nok insulin i blodet, men det virker dårligere fordi cellene har blitt resistente. Dette er en svært uheldig situasjon.
Er du insulinresistent vil du ha som fordeler å følge et kosthold som reduserer utskillelse av insulin, med andre ord et lavkarbokosthold. Proteiner stimulerer insulinproduksjonen litt, mens fett vil ikke gjøre det overhodet.

Hva kan vi spise for å kontrollere insulinet?

Ønsker du vektnedgang handler det om å bli kvitt kroppsfettet, ikke muskelmassen. Insulin favoriserer fobrenningen av karbohydrater fremfor fett. Nøkkelen til din “perfekte” kropp er derfor å stabilisere blodsukkeret.
Her er noen tips:

Animalsk mat gir oss god sultkontroll – kjøp råvarer direkte fra slakter og fiskehandel.
Nok søvn – legg deg tidlig og unngå bruk av smarttelefon, pc eller tv helst 2 timer før leggetid.
Beveg deg hver dag – få inn gode rutiner på gå- eller løpeturer eller ta kontakt med din lokale personlige trener og få satt opp et treningsprogram lagd for dine behov.
Legg om kostholdet! Spis mat som ikke påvirker blodsukkeret slik at kroppen ikke trenger å produsere så mye insulin. Ta gjerne kontakt med meg for veiledning.

Håper disse tipsene vil hjelpe deg å holde hormonene i sjakk samtidig som det vil tilføre kroppen din rikelig med næring og mineraler.

Kokosfett – sunt eller farlig?

Det er mye skriverier om kokosfett. Og mye snakk om disse fettsyrene. Korte, lange og mellomlange. Omega -3, -6 og -9 Men hva er forskjellene?

En kort forklaring

Omega 3 virker betennelseshemmende, mens for mye omega 6 kan øke betennelse i kroppen. Det er viktig å ha riktig balanse, men det kan by på vanskeligheter i dagens gjennomsnittskost da den inneholder gjerne 20 ganger mer omega-6. Derfor anbefaler jeg kundene mine å ta et tilskudd av en høykvalitet fiskeolje som er ren omega 3.

En god matolje derimot må først og fremst tåle høy temperatur. Det gjør flerumettede planteoljer som stekeoljer og margarin dårlig, uansett om kilden er soya, mais eller raps. Smør eller kokosfett er mye mer stabilt og tåler både lys og varme uten å bli harskt. Økologisk kaldpresset palmeolje er også et godt alternativ. Denne skal ikke forvekles med den indutrialiserte, hydrogenerte (herdete) og giftige palmeoljen som blir brukt av matvareindustrien. Den går ofte under ordet ”vegetabilsk olje” om du leser bakpå matvarene.

En god energikilde

Kokosolje gir en rask innsprøytning av energi, fordi den i hovedsak består av mellomlange fettsyrer, som fordøyes og forbrennes lett. Kokosfett gir dessuten energi som varer, i motsetning til høyglykemiske karbohydrater som forårsaker svingninger i blodsukker, insulin og energi. En rekke kliniske studier dokumenterer at mellomlange fettsyrer understøtter vektreduksjon. Dersom du ønsker å gå ned i vekt kan det derfor være gunstig å bytte ut det fettet du vanligvis bruker i matlagingen, med kokosolje.
Økologiske kokosoljer styker dessuten immunforsvaret og virker helende på sår. Jeg har hørt flere ganger at de som sliter med tarmproblemer har godt utbytte av å ta til seg ren kokosfett da dette lindrer og heler tarmen fra innsiden.

Hjertegodt fett

Den vitenskapelige litteraturen om kokosnøttolje omfatter over 100 kliniske og epidemiologiske studier, dyreforsøk og oversiktstudier. Forskere som har gjennomgått dette omfattende materialet, og konkluderer med at det overveiende flertall av studier viser at kokosnøttolje hverken er ugunstig for blodårene eller kolesterolet. Dette er i tråd med historiske fakta: I tradisjonelle tropiske kulturer, hvor inntaket av kokosnøttolje utgjør opp til 50 % av energiinntaket, har menneskene svært god helse hvor hjerte- og karsykdom glimrer med sitt fravær.
Men husk at disse øyebeboerne måtte først klatre opp i palmen for å hente kokosnøtten!

Magesyre – har du for mye?

Sure oppstøt og halsbrann er en del av hverdagen til mange, og i Norge er syrenøytraliserende medisiner en av de mest solgte. Hva kan være grunnen til at så mange sliter med denne sure magesyren? Eller en annen tanke; er det virkelig for mye magesyresom er problemet? Kan det hende at det kan være for lite?

Magesyre oppleves når lukkefunksjonen mellom spiserøret og magesekken fungerer dårlig. Når lukkemuskelen er for slapp, vil man ofte kunne kjenne magesyren komme opp i spiserøret når man bøyer seg, ligger eller har på seg et stramt belte.

Typiske tegn på at dårlig magesyreproduksjonen er:

Halsbrann
Maten blir liggende lenge i magen
Oppblåsthet og gassdannelse
Kronisk diaré
Kronisk Candida infeksjon
Dårlig ånde
Hudproblemer og flisete negler
Belegg på tungen
Ufordøyet mat i avføring
Kvalme etter å ha tatt kosttilskudd

Mange med fordøyelsesplager vil kjenne igjen disse symptomene som skyldes for lite magesyre, selv om dem lett kan oppfattes som det motsatte. Maten blir simpelthen liggende ufordøyd i magesekken og forårsake irritasjon.

Hvis det er riktig at mange har lite magesyre, hva kan årsaken til det være? Hvis vi ser på to typiske trekk ved vår livsstil i dag, kan vel de fleste være enige om at stress og et høyt inntak av karbohydrater (brød, ris, potet, pasta og sukker) er meget vanlig. En av reaksjonene på stress er at kroppens fordøyelsen ikke prioriteres og mange opplever at magen stopper opp.

Ofte glemmer vi å drikke nok vann utenom måltidene. Spesielt her i Spania med varme store deler av året er det viktig. Alt i kroppen, inkludert fordøyelsen, fungerer dårlig når du er dehydrert. Dog, å drikke mye til maten kan være uheldig for de med dårlig magesyreproduksjonen da vannet tynner ut magesyren og gjøre fordøyelsen ufullstendig. I ”gamledager” var de klar over dette og anbefalte å drikke minimalt til maten. Jeg husker selv min morfar pleide å si at vi ikke skulle drikke under og rett etter måltidet. Han visste at det lå noe i det.

Så hva kan være årsaken til at vi produserer for lite magesyre?
Mangel på sink, jern eller vitamin B6 er mulige årsaker. Et høyt inntak av raffinerte karbohydrater som ris, korn, mais, sukker og pasta vil gi forhøyet insulin og som stresser binyrene og kroppen. Blant risikoene for magesår kan dette spille en avgjørende rolle.

Hva kan du gjøre?

På Helsekosten kan du få kjøpt saltsyretabletter (Betaine) som du tar til hvert måltid. Disse hjelper på magesyreproduksjonen slik at maten blir brutt ned lettere.
Noe som er blitt brukt i folkemedisinen i århundrer er bitterstoffer. Det var gjerne en alkoholholdig uttrekk av bitre urter som ble inntatt før måltidet for å hjelpe fordøyelsen. Personlig så er Underberg en favoritt, men mange sverger også til Fernet Blanca, gammeldansk eller aquevitt.
Ta et godt multivitamintilskudd.
Ikke drikk mye sammen med maten.

Er salt virkelig så usunt som de sier?

Er du en av dem som bruker hvitt bordsalt bør du fortsette å lese. For det er stor forskjell på salt.

Vanlig salt du kjøper på butikken er natriumklorid. Med andre ord, dette er det saltet vi blir advart å bruke. Grunnen til at dette saltet er usunt for oss er fordi det er fullstendig renset for mineraler. Saltet er lett og billig å produsere i store mengder, og prisen er lav. Natriumklorid tilsettes nesten all mat for å fremme smaker og for konservering (lang holdbarhet).
Når vi får i oss mye av dette saltet vil vann trekkes ut fra cellene for å tynne ut saltet som resulterer i at kroppen blir dehydrert, og hjertet må slå hardere. Med andre ord, ikke særlig helsemessig.

Misforståelsene ligger i at folk flest har ikke saltmangel, men mineralmangel. Spesielt jod er det mange som har for lave nivåer av. Derfor blir bordsaltet tilsatt jod i ettertid mens i f.eks havsalt finner vi jod i sin naturlige form. Jod er viktig for stoffskiftet vårt.

Kroppen vår er avhengig av salt. For uten salt klarer vi ikke fordøye hverken karbohydrater eller protein. Stoffskiftet vårt er også avhengig av natrium fra saltet og salt støtter binyrene. Derfor kan vi trygt innta salt, men pass på hvilket!

Himalayasalt er min favoritt fordi den inneholder mange mineraler. Saltet stammer fra et hav som dampet bort for 250 millioner år siden, og har ligget under trykk nede under jordoverflaten i flere millioner år. Dette naturlige saltet inneholder 84 grunnstoffer som kroppen er bygget opp av, og alt er i sin opprinnelige og naturlige form. Himalayasaltet er rikt på kalium som er kjent for å senke blodtrykket.

Ved å innta naturlig mineralsalt som ikke er bearbeidet, forurenset eller inneholder noe annet syntetisk, vil det bidra til å regulerer vannbalansen i kroppen. Det kan være med å forhindre kramper, benskjørhet og høyt blodtrykk. Mange tilsetter også himalayasalt i badevannet da det trekker ut avfallstoffer og virker rensende på kroppen.

Hva med barna og gravide?

Hos barn og gravide spiller salt en kritisk rolle i barnets nevrologiske utvikling fordi natrium aktiviserer et enzym som vi trenger for produksjonen av gliaceller (celler som ”limer” hjerneceller sammen), celler som støtter opp under logisk og kreativ tankegang. Gravide bør innta mineralsalt under svangerskapet og ved amming.

Til tross for dette er mange redde for å innta salt, og selv om mineralsalt er godt for kroppen kan man som med alt annet overdosere. 1 teskje kvernet himalaysalt er trygt og kan med fordel inntas daglig for voksne.
Når det gjelder barn er jeg usikker på maksdosen, men jeg personlig pleier å salte maten til jentene mine. Når de spiser egg bruker jeg et knivsodd med himalayasalt over rå eggeplomme. Dette har jeg gjort siden de begynte å spise fast føde i 6 mnd alderen og jeg er ikke redd for salt, tvert imot!

Min eldste elsker eggeplommer, og får ofte surdeigsbrød med masse smør og eggeplomme. Og salt på, så klart.

Her i Spania blir det rimelig hett på sommeren, og man svetter en del. Trener man i tillegg vil kroppen tappes for mineraler. Da kan det være lurt å ha litt himalaysalt i drikkesekken på tur, eller rett og slett drikke et glass vann med mineralsalt før frokost. Det sies at himalaysalt kan forhindre muskelkramper og gjøre kroppen mer basisk.

Chaga – en kraftig medisinsk sopp

Chaga er en sopp som finnes i Norge, men er utrolig nok ulovlig å importere fra utlandet. Soppen ligner en kreftsvulst av utseende, og går også under navnet “kreftkjuke” etter at vitenskapelige studier i Finland og Russland i 1958 viste seg at chaga hadde en effekt ved brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft.

Chaga vokser oftest på bjørketrær, og er i russisk folkemedisin blitt brukt som daglig brygg som en smakfull og styrkende te. Mye tyder dessuten på at chaga ble brukt på 1500-tallet mot dårlig fordøyelse, tuberkulose og sår i Øst-Europa.

De mest kjente symptomene chaga kan hjelpe mot er:
Øker botulin som er et kjent krefthemmende og tumorreduserende stoff
Styrker Triterpener som bl.a. senker kolesterolet og bedrer fordøyelsen
Øker immunforsvaret
Produserer melanin som virker foryngende på hud, hår og øyne.
Tilføre kroppen magnesium og kalium
Bekjemper frie radikaler
Blodsukkersenkende
Bakterie- og virushemmende
Blodrensende (avgiftende)
Høyt blodtrykk
Tretthetssyndrom

Sammenlignet med andre supersopper kommer chaga best ut med sine antioksidanter og beskyttelse av gener.
Det er ingen bivirkninger ved bruk av chaga, men det anbefales å starte med lavt inntak og øke gradvis så kroppen får tilpasset seg.

Mange anser ikke chaga som en kur mot kreft, men heller som en medisin som kan hjelpe pasienten til å helbrede seg selv og til å styrke kroppen slik at man kan leve et normalt liv til tross for den alvorlige diagnosen.

På Helsekosten i Albir har vi flere medisinske sopper. Kom gjerne innom for en prat for å se om noen av soppene kan være noe for deg.

Kilde: rolv.no

Kollagen fra innsiden og ut

Etter fylte 25 år avtar kroppens produksjon av kollagen gradvis. Og hva skjer? Jo, den myke babyhuden vi en gang hadde vil miste sin elastisitet og fuktighet, og vi ender opp med fine linjer, rynker og furer. Til vår store skrekk hiver vi innpå dyre kremer og tilskudd i håp om å reversere rynkene, men dessverre lar ikke dette seg gjøre.

Dog, vi kan faktisk bremse aldringstegnene, og hemmeligheten er kollagen. Kollagen er selve limet som binder kroppen sammen. Kollagen er et protein og en del av oppbygningen av sener, ligamenter, ledd, muskler, hud, hår og andre viktige organer.Selv om kroppen vår produserer sitt eget kollagen på daglig basis, vil det være behov for å få i oss ekstra etter 25-års alderen. Nyere studier viste at kvinner som inntok kollagen hadde 20% reduksjon i rynkene rundt øynene etter 8 uker. Andre studier viser at daglig tilskudd lettet knesmerter. Andre fordeler med å innta kollagen er:

Huden får en fin glød, håret blir glansfullt og negler styrkes.

Da kollagen inneholder mye av prolin, glutamin og glysin vil dette fungere godt på fordøyelsessystemet.

Kollagen virker betennelsesdempende.

Kollagen inneholder protein og kan brukes som et proteintilskudd.-Kollagen kan hjelpe reparere en skadet tarm.

Og siden 70-80% av vårt immunforsvar sitter i tarmen, vil det å ta vare på tarmen også styrke immunforsvaret slik at vi sparer oss for hyppige infeksjoner.-Styrker skjelett og bindevev.

Fremmer naturlig søvn da kollagen hjelper kroppen å restituere seg.

Kollagen kan tas i tablettform, men favoritten vår på Helsekosten Albir er kollagenpulver. I og med at det er smakløst og løser seg raskt opp er det gull verdt å berike mat og drikke med dette vidunderpulveret.Barn kan også innta kollagen, og er topp å tilsette yoghurter, smoothies, grøt og i vannflasken. Heng med på antirynkebølgen, davel!

Kroppen trenger magnesium

I tillegg til at magnesium er viktig for forbrenningen av karbohydratene vi spiser, regulerer den også nerve- og muskelaktiviteten vår. Det er nødvendig for at impulsene skal overføres og gi oss energi. Selv om vi har ca 25 gram med magnesium i kroppen, er halvparten av dette i skjelettet.

Men siden magnesium ikke er noe vi klarer å lage selv, må det tilføres via mat og tilskudd. Enkelte grupper som gravide, kvinner med beinskjørhet, alkoholikere og personer med kroniske betennelses sykdommer i tarmen eller diabetes, har større risiko for å få mangel på magnesium.

Og ved trening eller høy temperatur (slik vi opplevde under hetebølgen i sommer!) tappes kroppen for magnesium raskt.Gluten, ferdigmat, alkohol, sukker og stress kan også tappe kroppen for magnesium. Medisiner likeså. Derfor bør vi ta et tak og tilføre kroppen vår ekstra med dette mineralet.

Vi begynner med mat som er rik på magnesium:-Grønne grønnsaker-Meieriprodukter-Kjøtt, fisk og skalldyr-Bananer-Mørk sjokolade-Chiafrø-Havregryn Dessverre har det seg slik at vi spiser mer mat som kommer langveisfra noe som gjør at den må raffineres og foredles for lang holdbarhet. Med dette går næringsstoffene tapt, og inntak av vitaminer og mineraler blir redusert kraftig.

Det er ikke lett å finne ut om man trenger ekstra tilskudd av magnesium, for symptomene på mangel kan ofte være litt diffuse. Det vi vet er at lave verdier kan gi oss helseproblemer over tid, som for eksempel økt muskelkramper og risiko før økning av diabetes. Heldigvis kan vi måle magnesium med en vanlig blodprøve eller hårmineralanalyse. Andre typiske eksempler på magnesiummangler kan være: Diffus hodepine, uregelmessig hjerterytme, nedsatt immunforsvar, forstoppelse, dårlig søvn, trett og slapp, leggkramper, rastløse ben, kroniske smerter. Andre symptomer er hyppig og/eller ufrivillig vannlating (også på natten), stiv og stram skulder- og nakkemuskulatur, noe som igjen kan medføre til hodepine og migrene.

Menstruasjonskramper/-smerter kan ofte reduseres ved tilførsel av magnesium. Forstoppelse skyldes dårlig peristaltikk (bevegelse i tarmen), og tilførsel av magnesium kan hjelpe her også.

Hvor mye magnesiumtilskudd bør jeg ta?

Det er nesten umulig å overdosere på magnesium, men det er lurt å ikke ta for mye på en gang heller. For mye av dette mineralet kan gi uregelmessig hjertebank og langsomme pust. Og for ikke å snakke om stimulansen av perialstikken som gjør at man kan få litt løs mave ved stort inntak. Spre det derfor utover dagen. Anbefalt dagsinntak i Norge er 350 mg for menn og 280 mg for kvinner, men i USA er anbefalingene noe mer (400 og 310 mg per dag).

Jeg har selv god erfaring med å innta høyere dose enn det, gjerne det dobbelte av hva som anbefales. Så mitt råd er å prøve seg frem forsiktig. Siden magnesium har en muskelavslappende og beroligende effekt på sentralnervesystemet, er det lurest å innta mesteparten av magnesium på kvelden. Derfor kan magnesium fungere godt for hyperaktivitet, både hos store og små.

Når spising fører til fising

Å legge om kostholdet til sunnere levevaner, kan overraskende gi luftproblemer i begynnelsen. Det er helt normalt, og forteller oss at vi har et velfungerende tarmsystem. Men fortsetter det er vi nødt til å ta noen grep i kostholdet. For selv om gjennomsnittsmennesket fiser oppimot 20 ganger i løpet av en dag, kan fort luftplagene bli et skjemmende problem.

Sliter du med fordøyelsesproblemer kan vi ta for oss verstingene først. Stress, sigaretter, fersk gjærbakst, bønner/linser, enkelte grønnsaker, kunstig søtning og kullsyreholdig drikke bør unngår om du føler du daglig går med oppblåst mage. Om du spiser for fort og ikke tygger tilstrekkelig gjør det bare vondt verre.

Om du i tillegg drikker for lite vann vil avføringen bli hard, noe som gjør at det lett gir smerter.

Det kan være at du reagerer på kostfiber (en undergruppe av karbohydrater). Disse fordøyes i tykktarmen hvor bakteriene bryter ned de langsomme karbohydratene i en gjæringsprosess. Enkelte tåler karbohydrater dårligere enn andre og kan raskt få symptomer som oppblåsthet, rumling, smerter, diaré og økt gassproduksjon. Da har man en irritabel tarm i ubalanse.

Studier har vist at kosthold med lite karbohydrat og mer sunt fett forbedrer tarmen. Derfor bør man ta en titt på kostholdet i første omgang.

Det skader heller ikke å styrke bakteriefloraen i magen, og jeg vil anbefale alle å ta et probiotikatilskudd. Naturlige produkter som fiberhusk og senbladet er med på å gi en god fordøyelse. Og for ikke å snakke om vidunderfrøet chia som både hindrer løs mage og setter igang treg mage.

Spør oss på Helsekosten for mer veiledning, så vil vi finne ut hva som passer akkurat deg og din mage best.

Er leveren din ren?

Mariatistelen er en av de mest avgiftende urten vi kjenner til.

Visste du at leveren har ansvaret for over 100 forskjellige livsnødvendige funksjoner?
Har du hatt langvarig bruk av medisiner, spist mye karbohydrater eller inntatt litt mer alkohol enn vanlig kan det være fint å ta hensyn til leveren din.

Leveren er kroppens største indre organ, og blir ansett som den viktigste funksjonen i kroppen. I østlig medisin har de et stort fokus på remedier og metoder som styrker og renser leveren. Leveren går for å være en rensemaskin for kroppen. Den eliminerer giftstoffer som bygger seg opp over tid og må ut slik at resten av organene kan fungere optimalt.

Misbruk av alkohol er den hyppigste årsaken til leverskader. Mange har sikkert hørt om fettlever som igjen kan føre til skrumplever. At det er en av de hyppigste dødsårsakene i alderen 25 til 65 år i Europa er det derimot mange som ikke er klar over.

Hva kan vi gjøre?

Mariatistelen er en av de mest avgiftende urten vi kjenner til. Den renser ikke leveren i direkte forstand, men øker leverens funksjonsevne, og på den måten forebygger leverskader. Det rapporteres at urten renser blodet og driver avfallstoffene ut gjennom svette, urin og avføring (sistnevnte via gallen). På den måten kan den også bedre fettfordøyelsen.
Men dette er en prosess, og alle prosesser tar tid. Man bør sette av en til to hvite måneder med tilskudd av Mariatistel før man kan se tegn til reversering av leverskadene. Skadene kan reverseres og leveren kan bli som ny, bokstavelig talt, med mindre den har skrumpet inn helt.
Mariatistel kan inntas uten noen bivirkninger. Også for gravide og ammende.

Andre tiltak vi kan gjøre for å holde leveren sunn er:
Drikk litt varmt vann med sitronjuice i hver morgen på tom mage. Dette gir dessuten en god fordøyelse og kan sette i gang metabolismen.
Trekke ayurvedisk te og drikke flere ganger daglig for å rense ut slaggstoffer i leveren.
Ta c-vitamin daglig, minst 1000 mg .
Spis mer grønnsaker, gjerne de veldig grønne bladgrønnsakene. Et fiberrikt kosthold fører til mer hyppig avføring som igjen eliminerer avfall fra kroppen.

Det er mulig å ta en lever og gallerens på egenhånd, spør etter oppskrift på Helsekosten Albir.

Hilsen Melissa

Ned med betennelsen!

Samtidig som tilbudet av hurtigmat har eksplodert har også sykdom gjort det samme. Veldig mange av dem har én ting til felles: en betennelsesreaksjon i kroppen. Betennelse som ikke er forårsaket av bakterier eller overanstrengelse, men derimot søppelmat som skader cellene og kroppen vår. Passer du på hva du putter i munnen, vil du garantert holde deg friskere lengre. Noe annet ville være naivt å tro. Spis mat som minsker betennelse og hjelper kroppen med å fornye seg selv.

Her har jeg listet opp de største verstingene vi har omkring oss som gjemmer seg i maten vår.

1. Sukker i tillegg til fedme konkluderer ekspertene med at et overdrevent inntak av sukker er en direkte årsak til Alzheimer, diabetes type 2 og kroniske betennelser. Jeg minner om at 1 liter Cola inneholder 32 sukkerbiter og at en 4-åring i gjennomsnitt får i seg ca 19 kg sukker i året. Er det rart kroppen bryter sammen? Sukker finner du i flere matvarer enn du er klar over. Bare se på innholdsfortegnelsen neste gang du er i butikken. Majones, makrell i tomat, posesuppe, brød, fiskepinner…

Kjært barn har mange navn, så vær obs på at sukker også omtales som maissirup, rissirup, fruktose og maltose. Økologisk frukt er selvfølgelig sunt, men ikke overdriv da fruktsukker også kan være uheldig om inntaket blir for stort. Spesielt tørket frukt inneholder mye fruktsukker. Om du er glad i søtt finnes det sukkerfrie alterantiver som stevia og sukrin, og det naturlige kokosblomstsukker som kommer fra nektaren til blomstene på kokospalmetreet.

2. Matoljer Vegetabilske oljer (solsikke- og soyaolje) inneholder mye av omega-6 fettsyren. Får vi i oss for mye av omega-6 i forhold til omega-3 legger du utgangspunktet for inflammasjon / betennelse. Unngå derfor typiske matoljer, frityroljer og margarin. Disse tåler dessuten varme svært dårlig, og det dannes skadelige triglyserider (farlige fettstoffer). Smør og kaldpresset kokosolje er mye sunnere alternativer.

3. Transfett Denne type fett finner vi igjen i matvarer som margarin, vegetabilske oljer, kjeks og kaker. Transfett fremmer betennelse, med andre ord: sky transfett som pesten!

4. Meieriprodukter Det sies at 60% av verdens befolkning har problemer med å fordøye kumelk. Melk kan hos dem som ikke tåler det forårsake inflammasjon, men også forstoppelse, diaré, utslett og pustevansker. Kumelk danner mye slim som gjør at mange går med “forkjølelsesymptomer” slik som tetthet i bryst, bihuler og nese i lengre perioder uten å bli kvitt det. Kumelk kan lett erstattes med geitemelk, nøttemelk og kokosmelk.

5. Rødt kjøtt og fiskeoppdrett Dyrene er ofte dårlig behandlet, og fóret med kraftfór for å vokse raskt. Antibiotika og hormoner er tilsatt maten, og resultatet er ofte et kjøtt-, eller fiskestykke som ikke er sunt lenger, tro det eller ei. Prøv å kjøpe økologisk og lokalt/vilt. Spør hos slakteren/fiskedisken hvor kjøttet/fisken kommer fra og om dyrene beiter ute. Frittgående dyr har det bedre, spiser gress og vil naturlig nok inneholde mer av de sunne næringstoffene vi trenger.

6. Alkohol Stort forbruk av alkohol sliter ut leveren – vårt viktigste avgiftningsorgan. Alkoholen vil bidra med å øke betennelse i kroppen da avfallstoffer hoper seg opp. Begrens alkoholinntaket til 1 enhet per dag, og støtt opp med for eksempel Mariatistel og B-vitaminer som kosttilskudd.

7. Raffinert korn Mye av kornet som spises i dag er raffinert, det vil si strippet for næring. Det er ikke særlig næringsrikt når det mangler både fiber og vitaminer. Korn har dessuten en høy glykemisk indeks som sender blodsukkeret til himmels. Stort inntak av kornprodukter kan føre til betennelser, magetrøbbel og søvnproblemer. Klarer du ikke slutte å spise brød bør du gå over til surdeigsbakst. Jeg holder jevnlig kurs i surdeigsbaking, bare spør meg i Helsekosten.

8. Kunstige tilsetningsstoffer
I mye av dagens mat finnes dessverre et stort innhold av kunstige tilsetningstoffer. Det er lønnsomt at maten holder lenge og ser like fin ut selv etter uker og måneder i butikkhyllene. Les etiketten nøye før du kjøper mat på glass, boks eller pose. Det finnes heldigvis mat som minsker betennelse og hjelper kroppen med å lege. Mat som inneholder mye omega-3 virker betennelsesdempende.
Eksempler er villaks, tunfisk, rå (økologisk) eggeplomme, hampfrø, knuste linfrø, chiafrø og valnøtter.
Spis ren og naturlig mat. Det vil si mat som lages fra bunnen av og ikke er tilsatt noen kunstige stoffer for å se, lukte eller smake bedre.

Debatten om mettet fett fortsetter, og stadig kommer det nye undersøkelser som forteller oss at mettet fett slettes ikke er så ille, tvert imot sunt. Når vi har god fettsyrebalanse, vil kroppen fungere bedre og sunt mettet fett bidrar til akkurat det. Derfor er det lønnsomt å ta en godt omega 3 tilskudd for å balansere opp.

Salt julematen med god samvittighet

All overdrivelse er ikke sunt, og salt er intet unntak. Jeg synes likevel at helsedirektoratets anbefalinger om å redusere saltinntaket er for ensidig og i verste fall villedende.

I praksis er det nemlig vanskelig å innta så mye salt at det tar liv. Et mer nyansert syn på salt er følgelig på sin plass. I følge dr. James DiNicolantonio, forfatter av boken ”The salt fix. Why the experts got it all wrong”, kan mange av oss faktisk være underernært på salt.

Salt består av to essensielle næringsstoffer, et mineral (natrium) og en gass (klor). Natrium regulerer blant annet kroppens væskebalanse, blodvolumet og dermed hjerte- og karsystemet, nerveimpulser, muskelarbeid og fruktbarhet. Noen eldre studier har vist at natrium under visse omstendigheter kan øke blodtrykket litt. Derfor anbefaler helsemyndighetene oss å halvere inntaket av salt til omkring 5 gram per dag, tilsvarende en teskje. Spørsmålet er hvor lurt dette er. En Cochrane oversiktsstudie (med 185 randomiserte kontrollstudier) viste at et lavt natriuminntak senket blodtrykket kun 1 mm Hg, samtidig som det økte nivået av ”stresshormonet” kortisol og triglyserider (fettstoffer) i blodet. Et lavt inntak av salt er vist å kunne øke pulsraten, en langt større risikofaktor for hjertesykdom enn en ørliten økning i blodtrykket.

Overlege Niels Graudal ved Rigshospitalet i Danmark har gjennomgått en lang rekke studier og konkludert med at du kan spise opptil 12 gram om dagen uten å sette helsa på spill. Historiske data for saltinntaket før kjøleskapenes tid viste at innbyggerne i mange land kunne innta flere ganger så mye uten at det førte til ”massedød” av verken høyt blodtrykk eller hjertesykdom.

IfølgeDiNicolantonio er et lavt natriumnivå adskillig farligere enn et høyt, da natrium fungerer som en særdeles viktig elektrolytt i kroppen. Uavhengig av høyt eller lavt blodtrykk kan for lav konsentrasjon av natrium være årsak til økt og uregelmessig hjerterytme, lavt stoffskifte og høyt insulinnivå. En blodprøve vil kunne raskt avdekke om dette er tilfellet.

De ytterst få som har høye natriumverdier er høyst sannsynlig også dehydrert. Vår intelligente kropp har nemlig en sofistikert evne til å regulerer væske-/saltbalansen. Ved for lite væske i kroppen sendes natrium ut av cellene og trekker vann med seg for å øke blodvolumet og blodtrykket. Dette er grunnen til at trenger ekstra salt ved intens trening eller høye temperaturer. Særlig om sommeren kan man fort miste 2 gram i løpet av en treningsøkt, en mengde enkelte tror er tilstrekkelig å innta daglig!

Studier har vist at for lite salt i maten kan reduserer menn og kvinnens fruktbarhet og øke risikoen for abort, dødfødsel og svangerskapsdiabetes. Dette er viktig informasjon som dessverre ikke media skriver om.

Salt har alltid vært viktig i historisk perspektiv. Romerne bygde byer i nærheten av saltkilder, og våre nordiske forfedre spiste store mengder med salt (gjerne 10 ganger så mye som nå) gjennom klippfisken.

Istedenfor å demonisere salt bør helsemyndighetene fokusere på sukker, der helsegevinsten er adskillig større ved en reduksjon. De viktigste kildene til salt i kostholdet erbearbeidete matvarer, som også har høyt innhold av tilsatt sukker, som ser ut til å være en langt viktigere årsaksfaktor til høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom enn salt. Dessuten inntar mange for mye omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer, en annen faktor som kan øke blodtrykket. Dette har vi visst siden 1950, men siden den gang har forskere, med sukkerindustrien ryggen, forsøkt å få oppmerksomheten bort fra sukker, og heller lagt skylden for mange helseproblemer på fett og salt.

Realiteten er at den største årsaken til høyt blodtrykk er sukker og bearbeidete karbohydrater som brød, kaker, kjeks, pizza, pasta og søtsaker. Dersom vi reduserer inntaket av slike ”matvarer”, vil det ikke bare bidra til redusert blodtrykk i befolkningen, men også til redusert forekomst av en rekke andre sykdommer.

Derfor, kutt sukker og spis pinnekjøttet med god samvittighet!

Et siste tips: til matlaging, bruk uraffinert salt fra innenlandske gruver – havsalt inneholder nemlig mikro- og nanoplast!

Hvorfor er ketogent kosthold så helsefremmende?

Et ketogent kosthold reparerer metabolismen / stoffskiftet vårt. Med metabolisme snakker vi ikke om hvordan vi forbrenner maten, men selve prosessen som skjer i mitokondriene i cellene våre. Ketose er simpelthen en tilstand hvor kroppen bruker fett som brensel fremfor sukker.

Mitokondrier ”energifabrikkene” våre, og de fortrekker ketoner framfor glukose.

Dette var normaltilstanden til våre forfedre i millioner av år før vi begynte å introduserte korn og andre karbohydratkilder i stor skala. Dette skiftet har hatt katastrofale konsekvenser for folkehelsa fordi et høykarbokosthold ikke er i tråd med vår biologiske arv.

Hva er så de positive virkningsmekanismene til et ketogent kosthold? Dette er ikke endelig avklart, men det er framsatt en rekke hypoteser basert på kjente biokjemiske og fysiologiske mekanismer.

Disse inkluderer blant annet:

Økt dannelse av mitokondrier i cellene våre. Flere mitokondrier gir mer energi til alle kroppens prosesser.
Redusert oksidativt stress som gir mindre skade på arvestoffet vårt og unødvendig betennelser i kroppen. Det bremser aldringsprosessen.
Økte nivåer av hormonet leptin, som demper sultfølelsen.
Sørger for viktige byggeklosser i cellemembranen hvor all utveksling av næringsstoffer foregår.

Nøkkelen til suksess er å velge fett av høy kvalitet, ikke ødelagte vegetabilske oljer (transfett) som vi finner i det meste av industriell ferdigmat. Helsemyndighetenes anbefalinger om å redusere mettet fett til fordel for en- og flerumettet fett strider imot rådende kunnskap. Mellomlange, mettete fettsyrer omdannes langt raskere til ketoner enn lange fettsyrer uansett metning. Særlig effektivt er C8-fettsyra kaprylsyre, som finnes i kokosfett og i konsentrert form i MCT- olje. Personlig starter jeg dagen med fettkaffe (http://www.melissaspania.no/fettkaffe-hva-hvorfor-og-hvordan/) og spiser midt første måltid ved 13 tiden.

Hvilke helseeffekter vil du kunne forvente deg av et ketogent kosthold?

Overflødig fett forsvinner

Ketose er den mest effektive måten å forbrenne fett på. Samtidig vil nivået av testosteron og veksthormon stimuleres slik at muskelmassen spares. Når hormonene ghrelin (sulthormon) og leptin (metthetshormon) er i balanse vil du automatisk spise mindre. Resultatet er at vektnålen beveger seg riktig vei.

Mindre betennelse i kroppen

Fettforbrenning er mye renere enn sukker, dvs. det generes færre ustabile molekyler, også kalt frie radikaler, som skaper betennelser i kroppen. Betennelse er den store fellesnevneren når det kommer til kroniske livsstilsykdommer.

Redusert risiko for kreft

Kreftceller bruker kun glukose som brennstoff. Når vi fjerner dette fra kosten, fjerner vi samtidig livsgrunnlaget deres. Kroppen vil da kunne tilintetgjøre kreften ved hjelp av en prosess som heter apoptose.

Antropologen Vilhjalmur Stefansson (1879-1964) drev omfattende undersøkelser av eskimoer i Alaska som levde på tradisjonell fettrik kost. Han fant ingen tilfeller av kreft. Tradisjonelle eskimoer led heller ikke av verken hjerte- og karsykdom, psoriasis, astma, diabetes, multippel sklerose eller andre sykdommer

Økt mental klarhet og fokus

Hjernen fungerer bedre på ketoner som drivstoff. Dette er en av de første positive effektene folk merker med et ketogent kosthold. Følelse av å ha en ”tåkehjerne” forsvinner fullstendig. Det er også en kjent kur for epilepsi.