I tillegg til at magnesium er viktig for forbrenningen av karbohydratene vi spiser, regulerer den også nerve- og muskelaktiviteten vår. Det er nødvendig for at impulsene skal overføres og gi oss energi. Selv om vi har ca 25 gram med magnesium i kroppen, er halvparten av dette i skjelettet.
Men siden magnesium ikke er noe vi klarer å lage selv, må det tilføres via mat og tilskudd. Enkelte grupper som gravide, kvinner med beinskjørhet, alkoholikere og personer med kroniske betennelses sykdommer i tarmen eller diabetes, har større risiko for å få mangel på magnesium.
Og ved trening eller høy temperatur (slik vi opplevde under hetebølgen i sommer!) tappes kroppen for magnesium raskt.Gluten, ferdigmat, alkohol, sukker og stress kan også tappe kroppen for magnesium. Medisiner likeså. Derfor bør vi ta et tak og tilføre kroppen vår ekstra med dette mineralet.
Vi begynner med mat som er rik på magnesium:-Grønne grønnsaker-Meieriprodukter-Kjøtt, fisk og skalldyr-Bananer-Mørk sjokolade-Chiafrø-Havregryn Dessverre har det seg slik at vi spiser mer mat som kommer langveisfra noe som gjør at den må raffineres og foredles for lang holdbarhet. Med dette går næringsstoffene tapt, og inntak av vitaminer og mineraler blir redusert kraftig.
Det er ikke lett å finne ut om man trenger ekstra tilskudd av magnesium, for symptomene på mangel kan ofte være litt diffuse. Det vi vet er at lave verdier kan gi oss helseproblemer over tid, som for eksempel økt muskelkramper og risiko før økning av diabetes. Heldigvis kan vi måle magnesium med en vanlig blodprøve eller hårmineralanalyse. Andre typiske eksempler på magnesiummangler kan være: Diffus hodepine, uregelmessig hjerterytme, nedsatt immunforsvar, forstoppelse, dårlig søvn, trett og slapp, leggkramper, rastløse ben, kroniske smerter. Andre symptomer er hyppig og/eller ufrivillig vannlating (også på natten), stiv og stram skulder- og nakkemuskulatur, noe som igjen kan medføre til hodepine og migrene.
Menstruasjonskramper/-smerter kan ofte reduseres ved tilførsel av magnesium. Forstoppelse skyldes dårlig peristaltikk (bevegelse i tarmen), og tilførsel av magnesium kan hjelpe her også.
Hvor mye magnesiumtilskudd bør jeg ta?
Det er nesten umulig å overdosere på magnesium, men det er lurt å ikke ta for mye på en gang heller. For mye av dette mineralet kan gi uregelmessig hjertebank og langsomme pust. Og for ikke å snakke om stimulansen av perialstikken som gjør at man kan få litt løs mave ved stort inntak. Spre det derfor utover dagen. Anbefalt dagsinntak i Norge er 350 mg for menn og 280 mg for kvinner, men i USA er anbefalingene noe mer (400 og 310 mg per dag).
Jeg har selv god erfaring med å innta høyere dose enn det, gjerne det dobbelte av hva som anbefales. Så mitt råd er å prøve seg frem forsiktig. Siden magnesium har en muskelavslappende og beroligende effekt på sentralnervesystemet, er det lurest å innta mesteparten av magnesium på kvelden. Derfor kan magnesium fungere godt for hyperaktivitet, både hos store og små.
Å legge om kostholdet til sunnere levevaner, kan overraskende gi luftproblemer i begynnelsen. Det er helt normalt, og forteller oss at vi har et velfungerende tarmsystem. Men fortsetter det er vi nødt til å ta noen grep i kostholdet. For selv om gjennomsnittsmennesket fiser oppimot 20 ganger i løpet av en dag, kan fort luftplagene bli et skjemmende problem.
Sliter du med fordøyelsesproblemer kan vi ta for oss verstingene først. Stress, sigaretter, fersk gjærbakst, bønner/linser, enkelte grønnsaker, kunstig søtning og kullsyreholdig drikke bør unngår om du føler du daglig går med oppblåst mage. Om du spiser for fort og ikke tygger tilstrekkelig gjør det bare vondt verre.
Om du i tillegg drikker for lite vann vil avføringen bli hard, noe som gjør at det lett gir smerter.
Det kan være at du reagerer på kostfiber (en undergruppe av karbohydrater). Disse fordøyes i tykktarmen hvor bakteriene bryter ned de langsomme karbohydratene i en gjæringsprosess. Enkelte tåler karbohydrater dårligere enn andre og kan raskt få symptomer som oppblåsthet, rumling, smerter, diaré og økt gassproduksjon. Da har man en irritabel tarm i ubalanse.
Studier har vist at kosthold med lite karbohydrat og mer sunt fett forbedrer tarmen. Derfor bør man ta en titt på kostholdet i første omgang.
Det skader heller ikke å styrke bakteriefloraen i magen, og jeg vil anbefale alle å ta et probiotikatilskudd. Naturlige produkter som fiberhusk og senbladet er med på å gi en god fordøyelse. Og for ikke å snakke om vidunderfrøet chia som både hindrer løs mage og setter igang treg mage.
Spør oss på Helsekosten for mer veiledning, så vil vi finne ut hva som passer akkurat deg og din mage best.
For de fleste er det utenkelig å gå en dag uten å ha pusset tennene skikkelig. Lite slår følelsen av rene og glatte tenner med en frisk pust. Dog, det var ikke før på 1930-tallet at tannbørsten ble allemannseie. Våre tippforeldre måtte klare seg uten, og overraskende nok hadde de sterke og friske tenner.
Hovedgrunnen til dette er fordi det var mindre tilgang til sukker og fabrikert mat som inneholdt syre som ødelegger emaljen. I tillegg brukte de “gnagegrener” som de gned mot tennene sine, noe som kan spores helt tilbake til 3000 år før kristus.
Oil pulling, som betyr å skylle/rense munnen med olje, er en av de beste metodene for å fjerne bakterier i munnhulen på, og derav opprettholde sterke tenner og et sunt tannkjøtt. Det påstås at oil pulling er like viktig som å bruke tanntråd, og at det kan fjerne misfarging av tennene på en naturlig og sånsom måte.
Ayurvedisk medisin er spesielt kjent for sin oil pulling hvor de mener at denne form for munnrens virker avgiftende. Og det er så enkelt som å ta 1 spiseskje med olje og skylle og velte rundt i munnen i 10-20 minutter. Når oljen kommer i kontakt med munnen og på tennene, vil oljen trekke til seg skitt og bakterier som du spytter ut når du er ferdig.
Oil pulling har flere formål:
Reduserer karies
Fjerner dårlig ånde
Motvirker ising i tennene
Leger sårt tannkjøtt
Reduserer betennelse
Fukter tørre lepper
Booster immunforsvaret
Styrker kjeven
Lindrer sår hals
Studier har vist at kokosoljen kommer best ut av alle oljene da kokosolje i seg selv er bakterie og soppdrepende.
Den beste tiden å gjøre oil pulling på er om morgenen rett etter du har stått opp. Ha gjerne en krukke kokosolje stående på badet og skyll med 1-2 ss før du spytter ut i søpla og pusser tennene som normalt. For best resultat anbefales det å gjøre dette tre-fire ganger i uken. Syns du det er for lenge å rense i 20 minutter kan du (som meg) legge det inn som en rutine å skylle mens du står i dusjen eller når du tar oppvasken.
For enda bedre resultat kan du tilsett eteriske oljer i kokosoljen. Villappelsin, sitron og peppermynte er nydelige oljer som gir en deilig frisk pust etterpå. Ved munnsår kan anis, tetre eller kanel fungere bra. Disse selger jeg i butikken. Kom gjerne innom oss på Helsekosten Albir om du ønsker mer informasjon.
Tetre en er busk/lite tre på ca 3-5 meter høyt. De vokser vilt i fuktige kystområder langs elver i New South Wales and Queensland i Australia. Det blir laget eterisk olje av skudd og blader og oljen fremstilles bare i Australia. Den dufter merkant men er en rakker på alt fra hud til rengjøring.Selve tetreplanen er ikke klassifisert i Norge som et legemiddel, men selve oljen som utvinnes fra planten er det.
Jeg opplever at mange bruker den til forskjellige plager, men de aller mest vanligste jeg har kommet over de siste årene er for bakterier, virus, soppinfeksjoner (fotsopp, neglesopp), betente byller i huden (”underjordiske kviser”, inngrodde hår) og øreverk. I tillegg er det påvist at den også er antiseptisk, parasittdrepende, insektsdrepende, bedøvende, klølindrende, sårhelende og betennelseshemmende.
Litt historie om tetre
Under andre verdenskrig ble tetreolje brukt av australske styrker ved sårheling. Det ble funnet ut av oljen virket antiseptisk som var et viktig verktøy på den tiden. Den drepte bakteriene men skadet ikke vevet rundt. I tillegg oppdaget de at den fjernet vond lukt fra sår og byller. Dessverre ble tetreoljen mindre brukt etter hvert som penicillin slo igjennom men på 60-tallet økte interessen igjen etter at den ga gode resultater for sopp og bakterier.
Bivirkninger
Det er alltid noen som vil reagere og slik vil det alltid være. Tetreolje skal brukes utvortes først og fremst, da det er opplyst at store doser innvortes kan skade lever, nyrer, mage- og tarmkanalen. Er du sensitive for essensielle oljer bør den blandes ut med kokos- eller mandelolje før påsmøring.
Barn under 12 år anbefales ikke å bruke oljen, men jeg har med god erfaring brukt oljen på mine små barn utvortes uten noe form for reaksjon. Babyer under 6 mnd skal ikke være i kontakt med oljen.
Når det gjelder dyr er dette et annet tema. Vær forsiktig og undersøk på forhånd før du smører på dyrene. Pga dette har Norge valgt å klassifisere tetreolje som et legemiddel. Her i Spania selges det over disk og det er svært populært hos meg i Helsekosten.
Andre gode tips til bruk av tetreolje:
1. Hindrer kløe og utslett
2. Bruk noen dråper i hjemmelaget rengjøringsmidler til hjemmet
3. Tørker ut acne
4. Ha noen dråper i shampooen din for å motvirke hodelus
5. Drypp noen dråper der hvor dyrene oppholder seg mye for å skremme loppene
6. Smør direkte på fotsopp
7. Drypp direkte på flått om du er blitt bitt
8. Gurgle vann med tetreolje i noen sekunder så tar den vekk den dårlige ånden
9. Tilsett tetre til din hjemmelagde deodorant for å fjerne lukt
10. Bruk i hjemmelaget tannkrem
11. Drypp direkte på vorter og fotsopp
12. Beroliger insektsbitt
13. Hvis øreverk, bland noen dråper med olje og drypp et par dråper rett inn i øret
14. Liker du lukten av tetre kan du ha oljen sammen med tøymykner i vaskemaskinen. Er ikke tøyet tørt etter en runde i tørketrommelen og fått en litt uheldig lukt? Drypp noen dråper på en fuktig klut og sett på trommelen en gang til.
Mariatistelen er en av de mest avgiftende urten vi kjenner til.
Visste du at leveren har ansvaret for over 100 forskjellige livsnødvendige funksjoner? Har du hatt langvarig bruk av medisiner, spist mye karbohydrater eller inntatt litt mer alkohol enn vanlig kan det være fint å ta hensyn til leveren din.
Leveren er kroppens største indre organ, og blir ansett som den viktigste funksjonen i kroppen. I østlig medisin har de et stort fokus på remedier og metoder som styrker og renser leveren. Leveren går for å være en rensemaskin for kroppen. Den eliminerer giftstoffer som bygger seg opp over tid og må ut slik at resten av organene kan fungere optimalt.
Misbruk av alkohol er den hyppigste årsaken til leverskader. Mange har sikkert hørt om fettlever som igjen kan føre til skrumplever. At det er en av de hyppigste dødsårsakene i alderen 25 til 65 år i Europa er det derimot mange som ikke er klar over.
Hva kan vi gjøre?
Mariatistelen er en av de mest avgiftende urten vi kjenner til. Den renser ikke leveren i direkte forstand, men øker leverens funksjonsevne, og på den måten forebygger leverskader. Det rapporteres at urten renser blodet og driver avfallstoffene ut gjennom svette, urin og avføring (sistnevnte via gallen). På den måten kan den også bedre fettfordøyelsen. Men dette er en prosess, og alle prosesser tar tid. Man bør sette av en til to hvite måneder med tilskudd av Mariatistel før man kan se tegn til reversering av leverskadene. Skadene kan reverseres og leveren kan bli som ny, bokstavelig talt, med mindre den har skrumpet inn helt. Mariatistel kan inntas uten noen bivirkninger. Også for gravide og ammende.
Andre tiltak vi kan gjøre for å holde leveren sunn er: Drikk litt varmt vann med sitronjuice i hver morgen på tom mage. Dette gir dessuten en god fordøyelse og kan sette i gang metabolismen. Trekke ayurvedisk te og drikke flere ganger daglig for å rense ut slaggstoffer i leveren. Ta c-vitamin daglig, minst 1000 mg . Spis mer grønnsaker, gjerne de veldig grønne bladgrønnsakene. Et fiberrikt kosthold fører til mer hyppig avføring som igjen eliminerer avfall fra kroppen.
Det er mulig å ta en lever og gallerens på egenhånd, spør etter oppskrift på Helsekosten Albir.
Samtidig som tilbudet av hurtigmat har eksplodert har også sykdom gjort det samme. Veldig mange av dem har én ting til felles: en betennelsesreaksjon i kroppen. Betennelse som ikke er forårsaket av bakterier eller overanstrengelse, men derimot søppelmat som skader cellene og kroppen vår. Passer du på hva du putter i munnen, vil du garantert holde deg friskere lengre. Noe annet ville være naivt å tro. Spis mat som minsker betennelse og hjelper kroppen med å fornye seg selv.
Her har jeg listet opp de største verstingene vi har omkring oss som gjemmer seg i maten vår.
1. Sukker i tillegg til fedme konkluderer ekspertene med at et overdrevent inntak av sukker er en direkte årsak til Alzheimer, diabetes type 2 og kroniske betennelser. Jeg minner om at 1 liter Cola inneholder 32 sukkerbiter og at en 4-åring i gjennomsnitt får i seg ca 19 kg sukker i året. Er det rart kroppen bryter sammen? Sukker finner du i flere matvarer enn du er klar over. Bare se på innholdsfortegnelsen neste gang du er i butikken. Majones, makrell i tomat, posesuppe, brød, fiskepinner…
Kjært barn har mange navn, så vær obs på at sukker også omtales som maissirup, rissirup, fruktose og maltose. Økologisk frukt er selvfølgelig sunt, men ikke overdriv da fruktsukker også kan være uheldig om inntaket blir for stort. Spesielt tørket frukt inneholder mye fruktsukker. Om du er glad i søtt finnes det sukkerfrie alterantiver som stevia og sukrin, og det naturlige kokosblomstsukker som kommer fra nektaren til blomstene på kokospalmetreet.
2. Matoljer Vegetabilske oljer (solsikke- og soyaolje) inneholder mye av omega-6 fettsyren. Får vi i oss for mye av omega-6 i forhold til omega-3 legger du utgangspunktet for inflammasjon / betennelse. Unngå derfor typiske matoljer, frityroljer og margarin. Disse tåler dessuten varme svært dårlig, og det dannes skadelige triglyserider (farlige fettstoffer). Smør og kaldpresset kokosolje er mye sunnere alternativer.
3. Transfett Denne type fett finner vi igjen i matvarer som margarin, vegetabilske oljer, kjeks og kaker. Transfett fremmer betennelse, med andre ord: sky transfett som pesten!
4. Meieriprodukter Det sies at 60% av verdens befolkning har problemer med å fordøye kumelk. Melk kan hos dem som ikke tåler det forårsake inflammasjon, men også forstoppelse, diaré, utslett og pustevansker. Kumelk danner mye slim som gjør at mange går med “forkjølelsesymptomer” slik som tetthet i bryst, bihuler og nese i lengre perioder uten å bli kvitt det. Kumelk kan lett erstattes med geitemelk, nøttemelk og kokosmelk.
5. Rødt kjøtt og fiskeoppdrett Dyrene er ofte dårlig behandlet, og fóret med kraftfór for å vokse raskt. Antibiotika og hormoner er tilsatt maten, og resultatet er ofte et kjøtt-, eller fiskestykke som ikke er sunt lenger, tro det eller ei. Prøv å kjøpe økologisk og lokalt/vilt. Spør hos slakteren/fiskedisken hvor kjøttet/fisken kommer fra og om dyrene beiter ute. Frittgående dyr har det bedre, spiser gress og vil naturlig nok inneholde mer av de sunne næringstoffene vi trenger.
6. Alkohol Stort forbruk av alkohol sliter ut leveren – vårt viktigste avgiftningsorgan. Alkoholen vil bidra med å øke betennelse i kroppen da avfallstoffer hoper seg opp. Begrens alkoholinntaket til 1 enhet per dag, og støtt opp med for eksempel Mariatistel og B-vitaminer som kosttilskudd.
7. Raffinert korn Mye av kornet som spises i dag er raffinert, det vil si strippet for næring. Det er ikke særlig næringsrikt når det mangler både fiber og vitaminer. Korn har dessuten en høy glykemisk indeks som sender blodsukkeret til himmels. Stort inntak av kornprodukter kan føre til betennelser, magetrøbbel og søvnproblemer. Klarer du ikke slutte å spise brød bør du gå over til surdeigsbakst. Jeg holder jevnlig kurs i surdeigsbaking, bare spør meg i Helsekosten.
8. Kunstige tilsetningsstoffer I mye av dagens mat finnes dessverre et stort innhold av kunstige tilsetningstoffer. Det er lønnsomt at maten holder lenge og ser like fin ut selv etter uker og måneder i butikkhyllene. Les etiketten nøye før du kjøper mat på glass, boks eller pose. Det finnes heldigvis mat som minsker betennelse og hjelper kroppen med å lege. Mat som inneholder mye omega-3 virker betennelsesdempende. Eksempler er villaks, tunfisk, rå (økologisk) eggeplomme, hampfrø, knuste linfrø, chiafrø og valnøtter. Spis ren og naturlig mat. Det vil si mat som lages fra bunnen av og ikke er tilsatt noen kunstige stoffer for å se, lukte eller smake bedre.
Debatten om mettet fett fortsetter, og stadig kommer det nye undersøkelser som forteller oss at mettet fett slettes ikke er så ille, tvert imot sunt. Når vi har god fettsyrebalanse, vil kroppen fungere bedre og sunt mettet fett bidrar til akkurat det. Derfor er det lønnsomt å ta en godt omega 3 tilskudd for å balansere opp.
I Spania hvor vi holder til, har veldig mange barn trillesekker. Vi anbefaler at barnet bærer sekken selv, men den må ikke overstige mer enn 10% av kroppsvekten til barnet.Som med oss voksne, er det en generell regel at hvis aktiviteten øker smerter, ligger den gjerne litt over toleransen i vevet (muskler, sener, ledd..) og må justeres, mens om du blir sliten, tilpasser vevet seg og blir sterkere hvis du fortsetter å gjøre det samme.
Vi har samlet noen grunnleggende tips å orientere deg etter for å hjelpe barnet til en god bruk av skolesekken.
1) Sekken sitter godt inn mot ryggenDette er ganske enkelt naturloven kraft x arm. Holder du en vekt på strak arm, er det tyngre enn om du holder den samme vekten inn mot kroppen. Så siden ryggen skal bære sekken, så er det lettere for den jo tettere inn mot ryggen du har den. Det er en del som velger å la sekken deise inn mot lårene, og det ser kanskje litt kulere ut for noen. Det kan de jo velge, men det er greit å vite at det kommer ett element til her, og det er bevegelsesmomentet. Idet vi beveger oss, særlig med litt fart, så får sekken plutselig enda mer ”vekt”, ryggen må jobbe litt ekstra på grunn av bevegelsen på sekken mot ryggen. Er målet er å minimere vekten på ryggen, må sekken godt inntil.
2) Sekken passer ryggen til barnetEn sekk kan være utmerket – og de fleste, gode sekkene på markedet er det – men vi er forskjellige, også som barn. Noen har for eksempel litt forskjell på skuldrene så remmen faller av på den ene siden, andre har smale skuldre så remmene presser inn mot halsen. Noen har lange rygger så sekken treffer midt på korsryggen mens andre har korte rygger og kanskje lange ben. Ganske enkelt, sjekk og justér det som går an slik at den sitter godt, både på skuldrene og inn mot nederste del av ryggen.
3) Muskler og skjelett styrkes av bruk og stimuliDet å bruke muskler og å bli litt sliten, styrker kroppen. Ligger den ytre vekten eller belastningen over evne over tid, blir det smerter og skader av det. Så hvor tung en sekk kan være, vil kunne styrke eller skade etter hvordan fysikken til barnet ditt er. Riktig god skolestart til dere her nede og fortsatt fin høst til dere der hjemme!
Joan kom til oss for et par år siden. Hun og venninnen, som også har samme nevrologiske sykdom, kom innom fordi det stod at vi kunne tilby noe som het ”nevromuskulær trening”.
Og det treffer jo midt i blinken på multippel sklerose hvor problemet for mange er dårlig kontakt med muskler fordi nervene ikke fungerer som de skal. Enkelt forklart blir nervetrådene (axonet) skadet fordi myelin-hinnen rundt dem blir brutt ned og gjør at blant annet musklene ikke kan motta signalene og derfor ikke fungere normalt.
Neurac-behandling endrer ingenting på dette. Det blir ingen ny myelin, og sykdommen går ikke over. Men det vi kan påvirke, er nervesignalene gjennom de nervetrådene som er friske. En muskel har mange nerver koblet til seg, og hver av disse har flere ”grener” som treffer forskjellige steder på muskelen (se bilde). En muskel som blir brukt, får nervetrådene som er koblet til den, til å vokse. Det vokser ut flere grener på nerven (sprouting) slik at muskelen blir mer effektiv selvom den har noen skadede ”ledninger” til den som ikke fungerer.
Også med trening vet vi – og ser vi! – at det er mulig å hente opp igjen tapt funksjon, som vi kaller det. Det som har sluttet å funke, kan begynne igjen. Også med underkategorien primær progressiv MS (PPMS) som Joan har.
Ikke noe ”stå opp, ta båren din og gå” (det finnes kanskje slike historier også, men det er utenfor mitt felt), men fra å kunne gå bare noen få skritt, til å kunne gå lengre. Fra å måtte ha mye støtte, til å trenge mindre, fra å ikke greie å kneppe knappene til å få det til selv igjen.
Når vi får stimulert og aktivert muskulaturen som har blitt utsatt for skade på ”ledningen” med stadig og tilpasset stimuli (skreddersydde øvelser), kan den komme seg. Dette kan vi få til med Neurac® (Neuromuscular activation) hvor vi kan bruke fingradert avlastning slik at det blir lett nok for muskelen til å henge med og få tak i de spesifikke muskelgruppene. Og det merker Joan. Ingen mirakelkur, men litt lettere å gå, litt bedre balanse, litt lettere å holde ryggen oppreist. Og ikke minst, det bidrar til å bremse en stadig forverring.
Og merker du at kroppen blir litt bedre, har du det litt bedre også!
Har du noen spørsmål eller lurer på om dette kan være noe for deg, ikke nøl med å ta kontakt med oss på info@bjargo.com eller på +34 966 865 432.
Her følger noen tips til deg hvis du merker at du får vondt i hendene, albuene, skuldrene eller nakken av å strikke eller å hekle:
SMERTER I HENDER OG ALBUE Dette kan komme av at du strammer musklene for mye og uten pause. Da blir det dårlig blodsirkulasjon og du kan få på deg en senebetennelse hvis du insisterer på å gjøre ferdig på tross av smertene.
De fleste fingermusklene og håndleddsmusklene ligger i underarmen og er festet til albuen. Det er derfor du får vondt der selvom om du ikke har brukt selve albuen noe særlig.
Her er noen tips for fingre, hender og albuer: 1) Ikke hold for hardt i pinnene, fingrene kan være ganske avslappede selvom du bruker dem.
2) Bruke ergonomiske strikke-eller heklepinner, mange har god hjelp av dette. Og blir strikketøyet tungt etter hvert, bruk rundpinner så du ikke ”holder” hele strikketøyet på selve pinnene, men lar det henge på kabelen mellom dem.
3) Ta pauser. Sett på en pling hver 30-45 min. så du ikke får bygd opp muskelspenningen – men oftere hvis du begynner å få vondt før det.
Pauser som monner: Tøye underarmene og fingrene, hold posisjonen i 30 sek, gjenta 3 ganger. Riste løs i fingre og hender. Opp og stå litt, hent deg en kaffe eller noe så du må bevege hele kroppen litt.
Tøye finger- og håndleddsbøyrene:Hold fingrene helt strake og flatt mot hverandre og håndflatene så mye mot hverandre du kan uten at du får direkte vondt av det (bare muskelstrekk).Hold 30sek, gjenta 3 ganger.
Alternativ tøyningsøvelse for bøyerne:Strekk fingrene og spre dem litt fra hverandre.La fingrene peke mot deg og håndbaken fra deg mens du legger håndflatene mot bordet.Hold i 30 sek, gjenta 3 ganger.
Tøye finger- og håndleddsstrekkerne:Legg håndbaken på et bord med håndflaten pekende opp mot deg. Strake albuer. Ikke beveg så det blir vondt, bare følelsen av strekk på muskelen på underarmen.Hold 30 sek, gjenta 3 ganger
SMERTER I NAKKE OG SKULDRE
Det er utrolig hvor mye nakken og kjeven ønsker å bidra med når vi først legger merke til det. Du strikker verken bedre eller raskere ved å bite tenna sammen (det strammer nakken!) eller ved å heise skuldrene. Så:
1) Vi kan jo si at det er lurt å sitte godt støttet i ryggen slik at hodet havner på toppen av ryggen og ikke forover – men er vi helt ærlig så vet vi at det ikke kommer til å vare lenge, så:
For nakkens del forsøk å sjekke innimellom at det er øynene du bruker når du ser ned og ikke hele hodet og nakken. Altså at du ikke blir sittende med haken inn mot brystet eller med ørene foran skuldrene.
En koselig høstkveld med stearinlys og peiskos, kan det være til hjelp å bruke en god leselampe for å slippe å anstrenge nakken for å kunne se godt.
2) La skuldrene hvile slik at du bare bruker hendene å jobbe med, minimér kraften. Spør deg gjerne: Kan jeg gjøre det jeg gjør med enda mindre kraft?
3) La overarmene henge ned langs siden av kroppen. Holder du albuene ut fra kroppen bruker du unødvendige muskler i skuldrene og opp mot nakken og kan bli stiv av det.
5) Ta Pauser som monner hvert 30.-45. minutt:
Rull på skuldrene forover og bakover 10 ganger.
Med rak rygg drei hodet rolig fra side til side så langt du kommer 10 ganger.
Stående strekk armene opp i været og ut til sidene så du får god strekk på ryggen og brystkassen 5 ganger.
Stå bredbent og strekk begge armene ut til hver side. Før dem bakover mens du strekker i ryggen og brystkassen.Gjenta 5-10 ganger
Skulle du få plager som ikke gir seg, ta gjerne kontakt med oss, så undersøker vi deg nærmere og hjelper deg videre!
All overdrivelse er ikke sunt, og salt er intet unntak. Jeg synes likevel at helsedirektoratets anbefalinger om å redusere saltinntaket er for ensidig og i verste fall villedende.
I praksis er det nemlig vanskelig å innta så mye salt at det tar liv. Et mer nyansert syn på salt er følgelig på sin plass. I følge dr. James DiNicolantonio, forfatter av boken ”The salt fix. Why the experts got it all wrong”, kan mange av oss faktisk være underernært på salt.
Salt består av to essensielle næringsstoffer, et mineral (natrium) og en gass (klor). Natrium regulerer blant annet kroppens væskebalanse, blodvolumet og dermed hjerte- og karsystemet, nerveimpulser, muskelarbeid og fruktbarhet. Noen eldre studier har vist at natrium under visse omstendigheter kan øke blodtrykket litt. Derfor anbefaler helsemyndighetene oss å halvere inntaket av salt til omkring 5 gram per dag, tilsvarende en teskje. Spørsmålet er hvor lurt dette er. En Cochrane oversiktsstudie (med 185 randomiserte kontrollstudier) viste at et lavt natriuminntak senket blodtrykket kun 1 mm Hg, samtidig som det økte nivået av ”stresshormonet” kortisol og triglyserider (fettstoffer) i blodet. Et lavt inntak av salt er vist å kunne øke pulsraten, en langt større risikofaktor for hjertesykdom enn en ørliten økning i blodtrykket.
Overlege Niels Graudal ved Rigshospitalet i Danmark har gjennomgått en lang rekke studier og konkludert med at du kan spise opptil 12 gram om dagen uten å sette helsa på spill. Historiske data for saltinntaket før kjøleskapenes tid viste at innbyggerne i mange land kunne innta flere ganger så mye uten at det førte til ”massedød” av verken høyt blodtrykk eller hjertesykdom.
IfølgeDiNicolantonio er et lavt natriumnivå adskillig farligere enn et høyt, da natrium fungerer som en særdeles viktig elektrolytt i kroppen. Uavhengig av høyt eller lavt blodtrykk kan for lav konsentrasjon av natrium være årsak til økt og uregelmessig hjerterytme, lavt stoffskifte og høyt insulinnivå. En blodprøve vil kunne raskt avdekke om dette er tilfellet.
De ytterst få som har høye natriumverdier er høyst sannsynlig også dehydrert. Vår intelligente kropp har nemlig en sofistikert evne til å regulerer væske-/saltbalansen. Ved for lite væske i kroppen sendes natrium ut av cellene og trekker vann med seg for å øke blodvolumet og blodtrykket. Dette er grunnen til at trenger ekstra salt ved intens trening eller høye temperaturer. Særlig om sommeren kan man fort miste 2 gram i løpet av en treningsøkt, en mengde enkelte tror er tilstrekkelig å innta daglig!
Studier har vist at for lite salt i maten kan reduserer menn og kvinnens fruktbarhet og øke risikoen for abort, dødfødsel og svangerskapsdiabetes. Dette er viktig informasjon som dessverre ikke media skriver om.
Salt har alltid vært viktig i historisk perspektiv. Romerne bygde byer i nærheten av saltkilder, og våre nordiske forfedre spiste store mengder med salt (gjerne 10 ganger så mye som nå) gjennom klippfisken.
Istedenfor å demonisere salt bør helsemyndighetene fokusere på sukker, der helsegevinsten er adskillig større ved en reduksjon. De viktigste kildene til salt i kostholdet erbearbeidete matvarer, som også har høyt innhold av tilsatt sukker, som ser ut til å være en langt viktigere årsaksfaktor til høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom enn salt. Dessuten inntar mange for mye omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer, en annen faktor som kan øke blodtrykket. Dette har vi visst siden 1950, men siden den gang har forskere, med sukkerindustrien ryggen, forsøkt å få oppmerksomheten bort fra sukker, og heller lagt skylden for mange helseproblemer på fett og salt.
Realiteten er at den største årsaken til høyt blodtrykk er sukker og bearbeidete karbohydrater som brød, kaker, kjeks, pizza, pasta og søtsaker. Dersom vi reduserer inntaket av slike ”matvarer”, vil det ikke bare bidra til redusert blodtrykk i befolkningen, men også til redusert forekomst av en rekke andre sykdommer.
Derfor, kutt sukker og spis pinnekjøttet med god samvittighet!
Et siste tips: til matlaging, bruk uraffinert salt fra innenlandske gruver – havsalt inneholder nemlig mikro- og nanoplast!
Et ketogent kosthold reparerer metabolismen / stoffskiftet vårt. Med metabolisme snakker vi ikke om hvordan vi forbrenner maten, men selve prosessen som skjer i mitokondriene i cellene våre. Ketose er simpelthen en tilstand hvor kroppen bruker fett som brensel fremfor sukker.
Mitokondrier ”energifabrikkene” våre, og de fortrekker ketoner framfor glukose.
Dette var normaltilstanden til våre forfedre i millioner av år før vi begynte å introduserte korn og andre karbohydratkilder i stor skala. Dette skiftet har hatt katastrofale konsekvenser for folkehelsa fordi et høykarbokosthold ikke er i tråd med vår biologiske arv.
Hva er så de positive virkningsmekanismene til et ketogent kosthold? Dette er ikke endelig avklart, men det er framsatt en rekke hypoteser basert på kjente biokjemiske og fysiologiske mekanismer.
Disse inkluderer blant annet:
Økt dannelse av mitokondrier i cellene våre. Flere mitokondrier gir mer energi til alle kroppens prosesser.
Redusert oksidativt stress som gir mindre skade på arvestoffet vårt og unødvendig betennelser i kroppen. Det bremser aldringsprosessen.
Økte nivåer av hormonet leptin, som demper sultfølelsen.
Sørger for viktige byggeklosser i cellemembranen hvor all utveksling av næringsstoffer foregår.
Nøkkelen til suksess er å velge fett av høy kvalitet, ikke ødelagte vegetabilske oljer (transfett) som vi finner i det meste av industriell ferdigmat. Helsemyndighetenes anbefalinger om å redusere mettet fett til fordel for en- og flerumettet fett strider imot rådende kunnskap. Mellomlange, mettete fettsyrer omdannes langt raskere til ketoner enn lange fettsyrer uansett metning. Særlig effektivt er C8-fettsyra kaprylsyre, som finnes i kokosfett og i konsentrert form i MCT- olje. Personlig starter jeg dagen med fettkaffe (http://www.melissaspania.no/fettkaffe-hva-hvorfor-og-hvordan/) og spiser midt første måltid ved 13 tiden.
Hvilke helseeffekter vil du kunne forvente deg av et ketogent kosthold?
Overflødig fett forsvinner
Ketose er den mest effektive måten å forbrenne fett på. Samtidig vil nivået av testosteron og veksthormon stimuleres slik at muskelmassen spares. Når hormonene ghrelin (sulthormon) og leptin (metthetshormon) er i balanse vil du automatisk spise mindre. Resultatet er at vektnålen beveger seg riktig vei.
Mindre betennelse i kroppen
Fettforbrenning er mye renere enn sukker, dvs. det generes færre ustabile molekyler, også kalt frie radikaler, som skaper betennelser i kroppen. Betennelse er den store fellesnevneren når det kommer til kroniske livsstilsykdommer.
Redusert risiko for kreft
Kreftceller bruker kun glukose som brennstoff. Når vi fjerner dette fra kosten, fjerner vi samtidig livsgrunnlaget deres. Kroppen vil da kunne tilintetgjøre kreften ved hjelp av en prosess som heter apoptose.
Antropologen Vilhjalmur Stefansson (1879-1964) drev omfattende undersøkelser av eskimoer i Alaska som levde på tradisjonell fettrik kost. Han fant ingen tilfeller av kreft. Tradisjonelle eskimoer led heller ikke av verken hjerte- og karsykdom, psoriasis, astma, diabetes, multippel sklerose eller andre sykdommer
Økt mental klarhet og fokus
Hjernen fungerer bedre på ketoner som drivstoff. Dette er en av de første positive effektene folk merker med et ketogent kosthold. Følelse av å ha en ”tåkehjerne” forsvinner fullstendig. Det er også en kjent kur for epilepsi.
Her skal du få med deg noen grunnleggende ting å ha fokus på når du løper. Det kan spare deg for plager og gjøre turen enda lettere og med mer trivsel!
Først og fremst, det meste funker. Vi er forskjellige, og mange måter å løpe på fungerer helt utmerket. Det er likevel noen elementer som mosjonistjoggere kan ha nytte av for å redusere risikoen for slitasjer og skader. For dere som løper ofte, lengre og spesielt konkurranseløpere, er teknikk viktig! Selvom om det sies litt forskjellig, skal du her få en gjennomgangsliste av det mest grunnleggende:
NAKKEN: Dette er viktig! Hodet er tungt som en bowlingball (ca 4-5kg for en voksen), og jo mer du har hodet foran kroppen, desto mer må nakken jobbe og du blir stiv over nakken og skuldrene når du løper. Blikket styrer nakkestillingen, så unngå å se ned på føttene dine eller å løfte haken i været.
Så: Hodet på toppen av kroppen, som om noen trakk deg lett i bakhodet (”lang nakke”) og med blikket 30-50 meter foran deg. Og mest av alt, vær ledig og avspent i hodet og nakken når du løper.
SKULDRENE: Igjen, løs og ledig! Her er tre tips:
Løs i henda Mange som blir stive i skuldrene når de løper, holder knyttede never. Du kan godt holde hendene lukket, men lite kraft (noen anbefaler et lett ”nøkkelgrep”, flate tomler mot siden av pekefingeren). Husk at musklene jobber i kinetiske kjeder (bevegelseskjeder), finger- og håndmusklene er koblet på overarmen og skulderen som igjen er koblet på nakken. Så du kan bli stiv i nakke og skuldre av å knytte hendene (på samme måte som at du kan få vondt i nakken av å bruke datamusen mye).
Albuene langs kroppen Beveger du armene for mye ut til siden og krysser midtlinjen foran kroppen din, kaster du bort energi. Forsøk å la albuene peke stort sett rett bakover (litt ut til siden er normalt), men uten å spenne deg.
Åpen brystkasse For mange av oss foregår det meste av arbeidet rett foran kroppen, og skuldrene siger frem og ryggen blir krum. Det er lett at dette blir overført til når du løper. Du kan i stedet tenke deg at du skal åpne brystkassen, men uten å presse den frem med kraft (da får du bare mer muskelstivhet midt over ryggen.
RYGGEN: Rak, oppreist og ledig. Rygg og bekken/hofter er linken mellom over-og underkroppen. Vi har lenge visst at kjernemusklene ligger under og kontrollerer bevegelsene – fungerer de godt, har du mindre skader og mer effektiv energibruk.
Når du løper, må du bruke unødvendig mye muskelkraft i bena hvis du er foroverbøyd eller slapp i mage-rygg. Du blir mer sliten i beveger-muskulatur (som skuldre, store ryggmuskler og lår). Du vil også kaste bort energi som ellers automatisk blir overført gjennom kroppen fra møtet med bakken, og du må bruke mer muskelkraft i stedet.
Det skal være en ledig ”med-bevegelse” i overkroppen, men denne skal være uanstrengt, ikke stiv eller spent. Normalt sett blir overkroppen med i en lett rotasjon og liten sideforskyvning til benet du lander på.
La hoftene og bekkenet bære overkroppen!
HOFTER: Her skal kraften komme fra. Musklene jobber sammen i kinetiske kjeder (bevegelseskjeder), og for bena betyr det blant annet at foten er som enden på en pisk som begynner i hoften.
Kraften skal komme fra hoften og baken, og foten bevege seg som en følge av den. Jonathan Beverly i Runner’s World forteller at hvis du skal bli god til å løpe og er opptatt av å unngå skader, må du fokusere på kjernemusklene og styrke i hoftene.
Det viktigste her – ifølge Runner’s World – er å lande med føttene mer under kroppen, nærmest bakut, og få en jevn foroverlent kropp hvor altså drivkraften i hovedsak kommer fra hoftene. Er dette vanskelig for deg, kan du ha nytte av å trene setemusklene i tillegg til løpingen
KNE: En årsak til kneplager er hvis du langer ut når du løper og foten treffer bakken (om det er på hæl eller midtfoten) foran kneet og ikke under et lett bøyd kne. Dette kalles på engelsk for «overstriding», altså lengre skritt enn det som er hensiktsmessig.
En god måte å bruke kne-fot på, er at foten lander under kroppen, mer og mindre i rett linje under et lett bøyd kne:
Takk til running-physio.com
Det er ofte litt lettere å få bena under deg ved å øke farten litt.
FOTEN: Det store spørsmålet. Skal vi lande på forfoten, midtfoten eller på hælen? For noen år siden var det mye forskning og fokus på foten og fottøy koblet til biomekanikk og skader. Da skulle vi lande på midtfoten eller forfoten, og hæl-joggerne ble sett stygt på. Jeg skal ikke gå inn i diskusjonen her, for det er mange artikler som spriker i konklusjonene, fra å skulle få alle vekk fra å lande på hælen til at det ikke er noe hold i å påstå en direkte kobling mellom hæl-landing og skader (som i artikkelen fra Journal of Sports Health fra 2017, se under). Det som generelt anbefales, er å sørge for at du ikke lander med foten foran kroppen («overstride»), men under deg (se bilde under ”kne”).
Det er også et tips å lande lett på foten, hvor på den du måtte lande, ikke tungt. Dette letter trykket på fot og ankel. Det kan du gjøre lettere ved å øke skrittfrekvensen din (løpe litt raskere, og som naturlig følge, med kortere skritt). Noen av de dyktige løperne går det nesten ikke an å høre at de berører bakken! Sjekk klipp fra løpefenomenene Ingebrigtsen (referanse under)!
KROPPSHOLDNING: Vi løper med hele kroppen, og hvordan delene er i forhold til hverandre, spiller en stor rolle!
Hverdagen består for de fleste av oss MYE i sittende stilling. Og denne blir med oss når vi løper; lett krum rygg, skuldre forover, lett bøyde hofter… og tilvarende muskelsvekkelser.
Den mest energieffektive måten å bruke hele kroppen på, er å løpe avslappet i overkroppen med en liten helning fremover som kommer helt nede fra føttene:
Takk til macmillianrunning.com
Dette krever en viss muskelstyrke ikke bare i selve bena, men i holdningsmusklene i mage-rygg, og at du ikke har for korte muskler (som hoftebøyerne har en tendens til i vårt sitte-liv) som hindrer deg i å holde kroppen oppreist over tid.
Lykke til!
Ingunn Stanghelle Fysioterapeut Spesialisert i nevromuskulær analyse og trening
Lymfesystemet supplerer blodsirkulasjonen, sørger for at overflødig væske ikke hoper seg opp, fanger opp større partikler som ikke kommer seg tilbake til blodet og spiller en sentral rolle i våres immunsystem.
Lymfesystemt består av lymfe(vevskvæske), milten, lymfeårer/kar og lymfeknuter.
Lymfedrenasje:
Behandlingen utføres av en spesialisert fysioterapeut som bruker forskjellge manuelle teknikker for å stimulere lymfesystemet. Dette vil føre lymfevæsken fra vevet til lymfeknutene, som renser lymfevæsken før den går ut i de store lymfeårene og videre tilbake til blodet.
Tilfeller man utfører lymfedenasje:
Personer med et ødelagt/redusert funksjon av lymfesystem som følge av for eksempel kreft, traume, parasitter eller en operasjon, også kalt sekundært lymfeødem.
Personer med et dårlig/manglende utviklet lymfesystem, også kalt primært lymfeødem.
Lymfedrenasje kan også være effektiv på andre områder:
Få ned hevelse som oppstår etter brudd eller skade, for å effektivisere rehabiliteringsprosessen.
Få ned hevelse som oppstår omkring ledd som ved artrose eller andre reumatiske lidelser.
Utskille avfallstoffer. Når kroppen er ”forurenset” kan sirkulasjonen fungere dårlig. Det kan vise seg som smerter i muskulaturen, hovne ledd, kalde føtter og hender, leggkramper, samt en generell stivhet i kroppen.
Skrevet av Fysioterapeut Maren Skogland
Manage Cookie Consent
Vi bruker informasjonskapsler for å optimalisere nettsted og tjenester.
Nødvendig
Alltid aktiv
The technical storage or access is strictly necessary for the legitimate purpose of enabling the use of a specific service explicitly requested by the subscriber or user, or for the sole purpose of carrying out the transmission of a communication over an electronic communications network.
Preferences
The technical storage or access is necessary for the legitimate purpose of storing preferences that are not requested by the subscriber or user.
Statistics
The technical storage or access that is used exclusively for statistical purposes.The technical storage or access that is used exclusively for anonymous statistical purposes. Without a subpoena, voluntary compliance on the part of your Internet Service Provider, or additional records from a third party, information stored or retrieved for this purpose alone cannot usually be used to identify you.
Markedsføring
The technical storage or access is required to create user profiles to send advertising, or to track the user on a website or across several websites for similar marketing purposes.
