Kolesterol har ikke skylda!

Mange som er redd for høyt kolesterol er ikke klar over at kolesterol er livsviktig og beskytter kroppen mot anemi, infeksjoner og kreft. Visste du at eldre med høyt kolesterol lever lenger enn de med lavt. Det er dessuten en myte at kolesterol er en årsak til hjertesykdom siden de fleste som dør av hjerteinfarkt har forholdsvis normale kolesterolverdier. En stort studie ved navn Framingham Heart Study (omfattet ca 6000 menn) viste at de som spiste mest mettet fett med mye kolesterol veide mindre og hadde lavere risiko for hjertesykdom. Kenyas masaier rammes heller ikke av hjertesykdom til tross for inntak av store mengder fett fra kjøtt og geitemelk. Hypotesen om at kosholdskolesterol forårsaker økt blodkolesterol har aldri blitt bevist, mens det finnes rikelig med bevis som tyder på at høye kolesterolverdier gjøre oss friskere. Kanskje det er på tide å revurdere kolesterolsenkende statiner?

Universistet i Birmingham kunne forrige uke opplyse om at 4 millioner mennsker i England har feilaktig blitt foreskrevet statiner og løper risikoen for farlige bivirkninger istedenfor. De antyder at legene ukritisk benytter seg av en “skyte med hagle” metode for a behandle hjertesykdom. Har de ikke fått med seg at høyt kolesterol alene IKKE er en risikofaktor eller er det andre incentiver som driver dem?

Kardiolog Aseem Malhotra ved Royal Free Hospital sier problemet er at leger overdriver faren ved kolesterol og glemmer å foreta enn bredere vurdering. Blandt annet har aminosyren homocystein sammenheng med hjertesykdom. For mye homocystein i blodet kan skape kjemiske reaksjoner som får kolesterolet (LDL) til å feste seg til arterieveggene. Underskudd på de tre vitaminene B6, B12 og folat kan føre til høye konsentrasjoner av homocystein og alle disse B-vitaminene finnes i animalsk føde.

Et annet stort problem er sukker. Sukkermolekyler reagerer kjemisk med hemoglobin (blodprotein som frakter oksygen) og svekke deres funksjonsevne. Dette kalles glykosyleringsreaksjoner (karamelisering) og gjør at kroppen må produsere enda flere blodlegemer. Dette øker risikoen betraktelig for blodpropp siden høy konsentrasjon av hemoglobin kan føre til at blodet tykkner. Reduserer du karbohydratene betydelig, spesielt de høyglykemiske, så kan du trolig slutte med farlige blodfortynnende medikamenter som albyl-E og Marivan?

Koenzym Q10 er en annen viktig kofaktor som blir tilført best fra animalsk føde og som er nødvendig for at hjertet skal slå. Hjertepasienter får som regel beskjed om å spise færre animalske matvarer i et forsøk på å senke kolesterolet men mister da tilførselen av viktige Q10. I tillegg tar de kanskje kolesterolsenkende medisiner som reduserer kroppens egen produksjon av Q10. Dette er rene oppskriften på hjertesvikt.

Og siden forekomsten av kreft øker så er det på sin plass og nevne at statiner fremkaller kreft i dyreforsåk. Og i en japansk undersøkelse av mer enn 47.000 pasienter som ble behandlet med en lav dose av simvastatin, fant man mer en fem ganger så mange kreftdødsfall blandt dem som hadde oppnådd lavest kolesterolverdier.

Trekk din egen konklusjon.

Gurkemeie – universalkrydderet

Gurkemeie blir også kalt kurkumin (det aktive virkestoffet i gurkemeie er fargestoffet curcumin). Som krydder i det daglige kosthold hevder forskere og naturleger at gurkemeie kan dempe betennelsestilstander i kroppen og brukes gjerne ved mage- og tarmproblemer.

Blant de mange vitenskapelig dokumenterte virkeområdene for gurkemeie kan nevnes krefthemmende, leverbeskyttende, galledrivende og antivirale. I tillegg har den en antioksidativ effekt, som trolig er grunnen til at studier har vist at gurkemeie senker kolesterolnivået.

Litt historie

Gurkemeie stammer fra Sør-India og Indonesia, og har i lang tid blitt brukt som smakstilsetning, fargestoff i tekstiler og selvsagt medisin. I tradisjonell kinesisk medisin brukes gurkemeie for å behandle betennelser, smerter, urinveisplager, leverforstyrrelser og skader.
Studier har vist at høydoseringer (1500 mg daglig) er like effektivt som kortison og ikke-steroide betennelseshemmende medisiner. Med tanke på alle bivirkningene, er gurkemeie gull verdt spør du meg.

Gurkemeie har vist seg å hjelpe med:

Hjerte- og karsykdom: Curcumin reduserer nivået av skadelig kolesterol i blodet og hindrer blodplatene i å klistre seg sammen. Slik kan gurkemeie bidra til å forebygge hjerte- og karsykdommer.

Gallen: Curcumin er et aktivt, galledrivende stoff som øker utskillelsen av gallesyre. I tillegg øker curcumin oppløseligheten til gallen, som igjen kan hindre dannelsen av gallestein. At det er langt færre tilfeller av gallestein i India enn i vår del av verden, kan skyldes rikelig med gurkemeie i kosten.

Fordøyelsen: Gurkemeie har en rekke gunstige virkninger på fordøyelsessystemet, som å dempe produksjonen av tarmgasser og øke utskillelsen av fordøyelsesenzymer. Curcumin øker innholdet av slimstoffer i magen og beskytter mot sårdannelser.

Alzheimers sykdom: I laboratorieforsøk er det vist at gurkemeie kan hindre dannelsen av fiberaktige proteinsamlinger som klumper seg sammen i hjernecellene hos pasienter med Alzheimers.

Leveren: Godt nytt for dem som liker å ta seg et glass vin, er at curcumin kan hindre de leverskadene som oppstår som følge av overdrevent alkoholinntak.

Gurkemeie finnes i tablettform og i pulver (krydder), og blir ansett som trygg å bruke når den inntas i anbefalte doseringer.
Jeg har selv hatt gode resultater med gurkemeie og bruker det nesten daglig i matlaging.

Skrevet av kostholdsveileder Melissa Thelwall Bjargo

Når spising fører til fising

Å legge om kostholdet til sunnere levevaner, kan overraskende gi luftproblemer i begynnelsen. Det er helt normalt, og forteller oss at vi har et velfungerende tarmsystem. Men fortsetter det er vi nødt til å ta noen grep i kostholdet. For selv om gjennomsnittsmennesket fiser oppimot 20 ganger i løpet av en dag, kan fort luftplagene bli et skjemmende problem.

Sliter du med fordøyelsesproblemer kan vi ta for oss verstingene først. Stress, sigaretter, fersk gjærbakst, bønner/linser, enkelte grønnsaker, kunstig søtning og kullsyreholdig drikke bør unngår om du føler du daglig går med oppblåst mage. Om du spiser for fort og ikke tygger tilstrekkelig gjør det bare vondt verre.

Om du i tillegg drikker for lite vann vil avføringen bli hard, noe som gjør at det lett gir smerter.

Det kan være at du reagerer på kostfiber (en undergruppe av karbohydrater). Disse fordøyes i tykktarmen hvor bakteriene bryter ned de langsomme karbohydratene i en gjæringsprosess. Enkelte tåler karbohydrater dårligere enn andre og kan raskt få symptomer som oppblåsthet, rumling, smerter, diaré og økt gassproduksjon. Da har man en irritabel tarm i ubalanse.

Studier har vist at kosthold med lite karbohydrat og mer sunt fett forbedrer tarmen. Derfor bør man ta en titt på kostholdet i første omgang.

Det skader heller ikke å styrke bakteriefloraen i magen, og jeg vil anbefale alle å ta et probiotikatilskudd. Naturlige produkter som fiberhusk og senbladet er med på å gi en god fordøyelse. Og for ikke å snakke om vidunderfrøet chia som både hindrer løs mage og setter igang treg mage.

Spør oss på Helsekosten for mer veiledning, så vil vi finne ut hva som passer akkurat deg og din mage best.

Ned med betennelsen!

Samtidig som tilbudet av hurtigmat har eksplodert har også sykdom gjort det samme. Veldig mange av dem har én ting til felles: en betennelsesreaksjon i kroppen. Betennelse som ikke er forårsaket av bakterier eller overanstrengelse, men derimot søppelmat som skader cellene og kroppen vår. Passer du på hva du putter i munnen, vil du garantert holde deg friskere lengre. Noe annet ville være naivt å tro. Spis mat som minsker betennelse og hjelper kroppen med å fornye seg selv.

Her har jeg listet opp de største verstingene vi har omkring oss som gjemmer seg i maten vår.

1. Sukker i tillegg til fedme konkluderer ekspertene med at et overdrevent inntak av sukker er en direkte årsak til Alzheimer, diabetes type 2 og kroniske betennelser. Jeg minner om at 1 liter Cola inneholder 32 sukkerbiter og at en 4-åring i gjennomsnitt får i seg ca 19 kg sukker i året. Er det rart kroppen bryter sammen? Sukker finner du i flere matvarer enn du er klar over. Bare se på innholdsfortegnelsen neste gang du er i butikken. Majones, makrell i tomat, posesuppe, brød, fiskepinner…

Kjært barn har mange navn, så vær obs på at sukker også omtales som maissirup, rissirup, fruktose og maltose. Økologisk frukt er selvfølgelig sunt, men ikke overdriv da fruktsukker også kan være uheldig om inntaket blir for stort. Spesielt tørket frukt inneholder mye fruktsukker. Om du er glad i søtt finnes det sukkerfrie alterantiver som stevia og sukrin, og det naturlige kokosblomstsukker som kommer fra nektaren til blomstene på kokospalmetreet.

2. Matoljer Vegetabilske oljer (solsikke- og soyaolje) inneholder mye av omega-6 fettsyren. Får vi i oss for mye av omega-6 i forhold til omega-3 legger du utgangspunktet for inflammasjon / betennelse. Unngå derfor typiske matoljer, frityroljer og margarin. Disse tåler dessuten varme svært dårlig, og det dannes skadelige triglyserider (farlige fettstoffer). Smør og kaldpresset kokosolje er mye sunnere alternativer.

3. Transfett Denne type fett finner vi igjen i matvarer som margarin, vegetabilske oljer, kjeks og kaker. Transfett fremmer betennelse, med andre ord: sky transfett som pesten!

4. Meieriprodukter Det sies at 60% av verdens befolkning har problemer med å fordøye kumelk. Melk kan hos dem som ikke tåler det forårsake inflammasjon, men også forstoppelse, diaré, utslett og pustevansker. Kumelk danner mye slim som gjør at mange går med “forkjølelsesymptomer” slik som tetthet i bryst, bihuler og nese i lengre perioder uten å bli kvitt det. Kumelk kan lett erstattes med geitemelk, nøttemelk og kokosmelk.

5. Rødt kjøtt og fiskeoppdrett Dyrene er ofte dårlig behandlet, og fóret med kraftfór for å vokse raskt. Antibiotika og hormoner er tilsatt maten, og resultatet er ofte et kjøtt-, eller fiskestykke som ikke er sunt lenger, tro det eller ei. Prøv å kjøpe økologisk og lokalt/vilt. Spør hos slakteren/fiskedisken hvor kjøttet/fisken kommer fra og om dyrene beiter ute. Frittgående dyr har det bedre, spiser gress og vil naturlig nok inneholde mer av de sunne næringstoffene vi trenger.

6. Alkohol Stort forbruk av alkohol sliter ut leveren – vårt viktigste avgiftningsorgan. Alkoholen vil bidra med å øke betennelse i kroppen da avfallstoffer hoper seg opp. Begrens alkoholinntaket til 1 enhet per dag, og støtt opp med for eksempel Mariatistel og B-vitaminer som kosttilskudd.

7. Raffinert korn Mye av kornet som spises i dag er raffinert, det vil si strippet for næring. Det er ikke særlig næringsrikt når det mangler både fiber og vitaminer. Korn har dessuten en høy glykemisk indeks som sender blodsukkeret til himmels. Stort inntak av kornprodukter kan føre til betennelser, magetrøbbel og søvnproblemer. Klarer du ikke slutte å spise brød bør du gå over til surdeigsbakst. Jeg holder jevnlig kurs i surdeigsbaking, bare spør meg i Helsekosten.

8. Kunstige tilsetningsstoffer
I mye av dagens mat finnes dessverre et stort innhold av kunstige tilsetningstoffer. Det er lønnsomt at maten holder lenge og ser like fin ut selv etter uker og måneder i butikkhyllene. Les etiketten nøye før du kjøper mat på glass, boks eller pose. Det finnes heldigvis mat som minsker betennelse og hjelper kroppen med å lege. Mat som inneholder mye omega-3 virker betennelsesdempende.
Eksempler er villaks, tunfisk, rå (økologisk) eggeplomme, hampfrø, knuste linfrø, chiafrø og valnøtter.
Spis ren og naturlig mat. Det vil si mat som lages fra bunnen av og ikke er tilsatt noen kunstige stoffer for å se, lukte eller smake bedre.

Debatten om mettet fett fortsetter, og stadig kommer det nye undersøkelser som forteller oss at mettet fett slettes ikke er så ille, tvert imot sunt. Når vi har god fettsyrebalanse, vil kroppen fungere bedre og sunt mettet fett bidrar til akkurat det. Derfor er det lønnsomt å ta en godt omega 3 tilskudd for å balansere opp.