C-Vitamin – store doser må til!

Vitamin C (eller askorbinsyre som det også blir omtalt som) er ett av de billigste og mest effektive legemidlene som finnes, men de færreste vet at effekten er avhenging av hvor mye som tas, og at vitamin C er ufarlig selv i doser på over 10 000 mg om dagen!

Mennesker mangler evnen til å produsere vitamin C i kroppen slik som dyrene kan. Det kan derfor være gunstig å ta et ekstra tilskudd uansett hvor balansert kostholdet ditt er. Joda, grønnsaker inneholder litt C-vitamin, men om det ikke er økologisk dyrket eller om de blir kokt så kan det utgjøre for lite til å styrke immunforsvaret eller slå knock out på en kommende influensa. Da må mye høyere doser til!

Store doser C-vitamin er undervurdert til tross for at virkningen er godt dokumentert.
C-vitaminet regnes som en av de viktigste antioksidantene, og har en sentral rolle for vekst og nydannelse av celler. Dersom du er stresset, røyker eller har høyt inntak av sukker forbrukes mer C-vitamin. Effekten av en C-vitamin tablett varer kun 3-4 timer, så det kan være lurt å ta en dose flere ganger i døgnet. Kjenner man seg litt uggen eller at en forkjølelse er på vei kan man trygt ta 1-2 gram C-vitamin hver time. Det er viktig å starte så fort du kjenner sårheten i halsen, fordi bryter forkjølelsen først ut så er det for sent.

Andre viktige funksjoner som C-vitamin har:

Bidrar til et normalt energistoffskifte, øker opptagelsen av jern og er viktig for at nervesystemet skal fungere optimalt. Det motvirker bakterieinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, forgiftninger, anafylaktisk sjokk etter insektbitt eller matvareallergi, forstoppelse og blodforgiftning, gir raskere sårtilheling, reparerer skader, hemmer kreft, hjerte- og karsykdom, demper stress og smerter, minsker strekkmerker, gir lettere fødsler, motvirker solbrenthet og reparerer brannskader, demper psykiske lidelser og forsinker kroppens aldringsprosesser.

Er for mye vitamin C farlig?

Det kan leses i gamle lærebøker at vitamin C i høye doser kan føre til nyrestein. Nyere forskning tyder imidlertid ikke på at det er korrekt. Det anbefales ikke at man inntar 50 gram om dagen hele livet, men at virkelig store doser kun brukes etter behov. Til daglig vedlikehold kan det være greit å følge anbefalingene til Nobelprisvinner Linus Pauling, som mente at noen kunne klare seg godt med ett gram pr. dag, mens andre kanskje trenger 15-20 gram. Grunnen til at anbefalingene spriker, er at vi mennesker er biokjemisk unike. Noen trenger bare litt for å ha god helse, mens andre må ha en hel del. Prøv deg fram, lytt til kroppen og se hvor mye du tåler. Dermed får du et inntrykk av hvor mye du selv trenger. Det første tegnet på at kroppen har fått sin ”maksdose” er gjerne løs mave. Ikke vær redd for å få i deg for mye, da vitamin C er vannløselig og skilles ut via urinen om det skulle bli for mye. Vent et par timer før du fortsetter doseringen.

Er du i tvil les gjerne mer om Linus Pauling på internett.

Kollagen fra innsiden og ut

Etter fylte 25 år avtar kroppens produksjon av kollagen gradvis. Og hva skjer? Jo, den myke babyhuden vi en gang hadde vil miste sin elastisitet og fuktighet, og vi ender opp med fine linjer, rynker og furer. Til vår store skrekk hiver vi innpå dyre kremer og tilskudd i håp om å reversere rynkene, men dessverre lar ikke dette seg gjøre.

Dog, vi kan faktisk bremse aldringstegnene, og hemmeligheten er kollagen. Kollagen er selve limet som binder kroppen sammen. Kollagen er et protein og en del av oppbygningen av sener, ligamenter, ledd, muskler, hud, hår og andre viktige organer.Selv om kroppen vår produserer sitt eget kollagen på daglig basis, vil det være behov for å få i oss ekstra etter 25-års alderen. Nyere studier viste at kvinner som inntok kollagen hadde 20% reduksjon i rynkene rundt øynene etter 8 uker. Andre studier viser at daglig tilskudd lettet knesmerter. Andre fordeler med å innta kollagen er:

Huden får en fin glød, håret blir glansfullt og negler styrkes.

Da kollagen inneholder mye av prolin, glutamin og glysin vil dette fungere godt på fordøyelsessystemet.

Kollagen virker betennelsesdempende.

Kollagen inneholder protein og kan brukes som et proteintilskudd.-Kollagen kan hjelpe reparere en skadet tarm.

Og siden 70-80% av vårt immunforsvar sitter i tarmen, vil det å ta vare på tarmen også styrke immunforsvaret slik at vi sparer oss for hyppige infeksjoner.-Styrker skjelett og bindevev.

Fremmer naturlig søvn da kollagen hjelper kroppen å restituere seg.

Kollagen kan tas i tablettform, men favoritten vår på Helsekosten Albir er kollagenpulver. I og med at det er smakløst og løser seg raskt opp er det gull verdt å berike mat og drikke med dette vidunderpulveret.Barn kan også innta kollagen, og er topp å tilsette yoghurter, smoothies, grøt og i vannflasken.  Heng med på antirynkebølgen, davel!

Kroppen trenger magnesium

I tillegg til at magnesium er viktig for forbrenningen av karbohydratene vi spiser, regulerer den også nerve- og muskelaktiviteten vår. Det er nødvendig for at impulsene skal overføres og gi oss energi. Selv om vi har ca 25 gram med magnesium i kroppen, er halvparten av dette i skjelettet.

Men siden magnesium ikke er noe vi klarer å lage selv, må det tilføres via mat og tilskudd.  Enkelte grupper som gravide, kvinner med beinskjørhet, alkoholikere og personer med kroniske betennelses sykdommer i tarmen eller diabetes, har større risiko for å få mangel på magnesium. 

Og ved trening eller høy temperatur (slik vi opplevde under hetebølgen i sommer!) tappes kroppen for magnesium raskt.Gluten, ferdigmat, alkohol, sukker og stress kan også tappe kroppen for magnesium. Medisiner likeså. Derfor bør vi ta et tak og tilføre kroppen vår ekstra med dette mineralet.

Vi begynner med mat som er rik på magnesium:-Grønne grønnsaker-Meieriprodukter-Kjøtt, fisk og skalldyr-Bananer-Mørk sjokolade-Chiafrø-Havregryn Dessverre har det seg slik at vi spiser mer mat som kommer langveisfra noe som gjør at den må raffineres og foredles for lang holdbarhet. Med dette går næringsstoffene tapt, og inntak av vitaminer og mineraler blir redusert kraftig.

Det er ikke lett å finne ut om man trenger ekstra tilskudd av magnesium, for symptomene på mangel kan ofte være litt diffuse. Det vi vet er at lave verdier kan gi oss helseproblemer over tid, som for eksempel økt muskelkramper og risiko før økning av diabetes. Heldigvis kan vi måle magnesium med en vanlig blodprøve eller hårmineralanalyse. Andre typiske eksempler på magnesiummangler kan være: Diffus hodepine, uregelmessig hjerterytme, nedsatt immunforsvar, forstoppelse, dårlig søvn, trett og slapp, leggkramper, rastløse ben, kroniske smerter. Andre symptomer er hyppig og/eller ufrivillig vannlating (også på natten), stiv og stram skulder- og nakkemuskulatur, noe som igjen kan medføre til hodepine og migrene. 

Menstruasjonskramper/-smerter kan ofte reduseres ved tilførsel av magnesium. Forstoppelse skyldes dårlig peristaltikk (bevegelse i tarmen), og tilførsel av magnesium kan hjelpe her også.     

Hvor mye magnesiumtilskudd bør jeg ta?

Det er nesten umulig å overdosere på magnesium, men det er lurt å ikke ta for mye på en gang heller. For mye av dette mineralet kan gi uregelmessig hjertebank og langsomme pust. Og for ikke å snakke om stimulansen av perialstikken som gjør at man kan få litt løs mave ved stort inntak. Spre det derfor utover dagen. Anbefalt dagsinntak i Norge er 350 mg for menn og 280 mg for kvinner, men i USA er anbefalingene noe mer (400 og 310 mg per dag).

Jeg har selv god erfaring med å innta høyere dose enn det, gjerne det dobbelte av hva som anbefales. Så mitt råd er å prøve seg frem forsiktig.  Siden magnesium har en muskelavslappende og beroligende effekt på sentralnervesystemet, er det lurest å innta mesteparten av magnesium på kvelden. Derfor kan magnesium fungere godt for hyperaktivitet, både hos store og små.