Tag Archives: kosthold

Kan krøll på hormonene skape overvekt?

Hormoner fungerer som kjemiske budbringere og får ting til å skje i kroppen. Hormonene påvirker blandt annet hvordan vi omdanner mat til energi, søvn, sult, sexlyst og fertilitet. Men hva skjer om hormonene er i ubalanse?

Vi har mange typer hormoner, og jeg har ikke tenkt å ramse alle opp her, men det er et hormon som jeg er veldig opptatt av, som kostholdsveilder. Nemlig insulin. Insulin fungerer som en slags nøkkel som åpner dørene i cellene våre for sukker. Hovedoppgaven til insulin er å regulere sukkernivået i blodet slik at cellene får nødvendig drivstoff.

Litt biologikunnskap:

Når vi spiser mat er det bukspyttkjertelen som produserer insulin. Bukspyttkjertelen er følsom for hvilken mat som havner i magesekken. Begynner vi dagen med et glass juice, en frukt og frokostblanding vil blodsukkeret stige raskt og bukspyttkjertelen får en jobb med å produsere insulin raskt.
En baconskive, en god slurk tran eller et egg med en smørklatt på vil ikke påvirke bukspyttkjertelen noe særlig. Det er bra, for insulin er nemlig også et fettlagringshormon som vi helst ikke bør ha for mye av.

Insulinet sin oppgave er å senke blodsukkeret om det blir for høyt. Har du overbelastet bukspyttkjertelen gjennom høyt karbohydratinntak over lengre tid kan du utvikle diabetes type 2. Da har du gjerne nok insulin i blodet, men det virker dårligere fordi cellene har blitt resistente. Dette er en svært uheldig situasjon.
Er du insulinresistent vil du ha som fordeler å følge et kosthold som reduserer utskillelse av insulin, med andre ord et lavkarbokosthold. Proteiner stimulerer insulinproduksjonen litt, mens fett vil ikke gjøre det overhodet.

Hva kan vi spise for å kontrollere insulinet?

Ønsker du vektnedgang handler det om å bli kvitt kroppsfettet, ikke muskelmassen. Insulin favoriserer fobrenningen av karbohydrater fremfor fett. Nøkkelen til din “perfekte” kropp er derfor å stabilisere blodsukkeret.
Her er noen tips:

  • Animalsk mat gir oss god sultkontroll – kjøp råvarer direkte fra slakter og fiskehandel.
  • Nok søvn – legg deg tidlig og unngå bruk av smarttelefon, pc eller tv helst 2 timer før leggetid.
  • Beveg deg hver dag – få inn gode rutiner på gå- eller løpeturer eller ta kontakt med din lokale personlige trener og få satt opp et treningsprogram lagd for dine behov.
  • Legg om kostholdet! Spis mat som ikke påvirker blodsukkeret slik at kroppen ikke trenger å produsere så mye insulin. Ta gjerne kontakt med meg for veiledning.

Håper disse tipsene vil hjelpe deg å holde hormonene i sjakk samtidig som det vil tilføre kroppen din rikelig med næring og mineraler.

Salt julematen med god samvittighet

All overdrivelse er ikke sunt, og salt er intet unntak. Jeg synes likevel at helsedirektoratets anbefalinger om å redusere saltinntaket er for ensidig og i verste fall villedende. 

I praksis er det nemlig vanskelig å innta så mye salt at det tar liv. Et mer nyansert syn på salt er følgelig på sin plass. I følge dr. James DiNicolantonio, forfatter av boken ”The salt fix. Why the experts got it all wrong”, kan mange av oss faktisk være underernært på salt. 

Salt består av to essensielle næringsstoffer, et mineral (natrium) og en gass (klor). Natrium regulerer blant annet kroppens væskebalanse, blodvolumet og dermed hjerte- og karsystemet, nerveimpulser, muskelarbeid og fruktbarhet. Noen eldre studier har vist at natrium under visse omstendigheter kan øke blodtrykket litt. Derfor anbefaler helsemyndighetene oss å halvere inntaket av salt til omkring 5 gram per dag, tilsvarende en teskje. Spørsmålet er hvor lurt dette er. En Cochrane oversiktsstudie (med 185 randomiserte kontrollstudier) viste at et lavt natriuminntak senket blodtrykket kun 1 mm Hg, samtidig som det økte nivået av ”stresshormonet” kortisol og triglyserider (fettstoffer) i blodet. Et lavt inntak av salt er vist å kunne øke pulsraten, en langt større risikofaktor for hjertesykdom enn en ørliten økning i blodtrykket.

Overlege Niels Graudal ved Rigshospitalet i Danmark har gjennomgått en lang rekke studier og konkludert med at du kan spise opptil 12 gram om dagen uten å sette helsa på spill. Historiske data for saltinntaket før kjøleskapenes tid viste at innbyggerne i mange land kunne innta flere ganger så mye uten at det førte til ”massedød” av verken høyt blodtrykk eller hjertesykdom.

IfølgeDiNicolantonio er et lavt natriumnivå adskillig farligere enn et høyt, da natrium fungerer som en særdeles viktig elektrolytt i kroppen. Uavhengig av høyt eller lavt blodtrykk kan for lav konsentrasjon av natrium være årsak til økt og uregelmessig hjerterytme, lavt stoffskifte og høyt insulinnivå. En blodprøve vil kunne raskt avdekke om dette er tilfellet.

De ytterst få som har høye natriumverdier er høyst sannsynlig også dehydrert. Vår intelligente kropp har nemlig en sofistikert evne til å regulerer væske-/saltbalansen. Ved for lite væske i kroppen sendes natrium ut av cellene og trekker vann med seg for å øke blodvolumet og blodtrykket. Dette er grunnen til at trenger ekstra salt ved intens trening eller høye temperaturer. Særlig om sommeren kan man fort miste 2 gram i løpet av en treningsøkt, en mengde enkelte tror er tilstrekkelig å innta daglig!

Studier har vist at for lite salt i maten kan reduserer menn og kvinnens fruktbarhet og øke risikoen for abort, dødfødsel og svangerskapsdiabetes. Dette er viktig informasjon som dessverre ikke media skriver om.

Salt har alltid vært viktig i historisk perspektiv. Romerne bygde byer i nærheten av saltkilder, og våre nordiske forfedre spiste store mengder med salt (gjerne 10 ganger så mye som nå) gjennom klippfisken.

Istedenfor å demonisere salt bør helsemyndighetene fokusere på sukker, der helsegevinsten er adskillig større ved en reduksjon. De viktigste kildene til salt i kostholdet erbearbeidete matvarer, som også har høyt innhold av tilsatt sukker, som ser ut til å være en langt viktigere årsaksfaktor til høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom enn salt. Dessuten inntar mange for mye omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer, en annen faktor som kan øke blodtrykket. Dette har vi visst siden 1950, men siden den gang har forskere, med sukkerindustrien ryggen, forsøkt å få oppmerksomheten bort fra sukker, og heller lagt skylden for mange helseproblemer på fett og salt.

Realiteten er at den største årsaken til høyt blodtrykk er sukker og bearbeidete karbohydrater som brød, kaker, kjeks, pizza, pasta og søtsaker. Dersom vi reduserer inntaket av slike ”matvarer”, vil det ikke bare bidra til redusert blodtrykk i befolkningen, men også til redusert forekomst av en rekke andre sykdommer.

Derfor, kutt sukker og spis pinnekjøttet med god samvittighet! 

Et siste tips: til matlaging, bruk uraffinert salt fra innenlandske gruver – havsalt inneholder nemlig mikro- og nanoplast!