Er salt virkelig så usunt som de sier?

Er du en av dem som bruker hvitt bordsalt bør du fortsette å lese. For det er stor forskjell på salt.

Vanlig salt du kjøper på butikken er natriumklorid. Med andre ord, dette er det saltet vi blir advart å bruke. Grunnen til at dette saltet er usunt for oss er fordi det er fullstendig renset for mineraler. Saltet er lett og billig å produsere i store mengder, og prisen er lav. Natriumklorid tilsettes nesten all mat for å fremme smaker og for konservering (lang holdbarhet).
Når vi får i oss mye av dette saltet vil vann trekkes ut fra cellene for å tynne ut saltet som resulterer i at kroppen blir dehydrert, og hjertet må slå hardere. Med andre ord, ikke særlig helsemessig.

Misforståelsene ligger i at folk flest har ikke saltmangel, men mineralmangel. Spesielt jod er det mange som har for lave nivåer av. Derfor blir bordsaltet tilsatt jod i ettertid mens i f.eks havsalt finner vi jod i sin naturlige form. Jod er viktig for stoffskiftet vårt.

Kroppen vår er avhengig av salt. For uten salt klarer vi ikke fordøye hverken karbohydrater eller protein. Stoffskiftet vårt er også avhengig av natrium fra saltet og salt støtter binyrene. Derfor kan vi trygt innta salt, men pass på hvilket!

Himalayasalt er min favoritt fordi den inneholder mange mineraler. Saltet stammer fra et hav som dampet bort for 250 millioner år siden, og har ligget under trykk nede under jordoverflaten i flere millioner år. Dette naturlige saltet inneholder 84 grunnstoffer som kroppen er bygget opp av, og alt er i sin opprinnelige og naturlige form. Himalayasaltet er rikt på kalium som er kjent for å senke blodtrykket.

Ved å innta naturlig mineralsalt som ikke er bearbeidet, forurenset eller inneholder noe annet syntetisk, vil det bidra til å regulerer vannbalansen i kroppen. Det kan være med å forhindre kramper, benskjørhet og høyt blodtrykk. Mange tilsetter også himalayasalt i badevannet da det trekker ut avfallstoffer og virker rensende på kroppen.

Hva med barna og gravide?

Hos barn og gravide spiller salt en kritisk rolle i barnets nevrologiske utvikling fordi natrium aktiviserer et enzym som vi trenger for produksjonen av gliaceller (celler som ”limer” hjerneceller sammen), celler som støtter opp under logisk og kreativ tankegang. Gravide bør innta mineralsalt under svangerskapet og ved amming.

Til tross for dette er mange redde for å innta salt, og selv om mineralsalt er godt for kroppen kan man som med alt annet overdosere. 1 teskje kvernet himalaysalt er trygt og kan med fordel inntas daglig for voksne.
Når det gjelder barn er jeg usikker på maksdosen, men jeg personlig pleier å salte maten til jentene mine. Når de spiser egg bruker jeg et knivsodd med himalayasalt over rå eggeplomme. Dette har jeg gjort siden de begynte å spise fast føde i 6 mnd alderen og jeg er ikke redd for salt, tvert imot!

Min eldste elsker eggeplommer, og får ofte surdeigsbrød med masse smør og eggeplomme. Og salt på, så klart.

Her i Spania blir det rimelig hett på sommeren, og man svetter en del. Trener man i tillegg vil kroppen tappes for mineraler. Da kan det være lurt å ha litt himalaysalt i drikkesekken på tur, eller rett og slett drikke et glass vann med mineralsalt før frokost. Det sies at himalaysalt kan forhindre muskelkramper og gjøre kroppen mer basisk.

Salt julematen med god samvittighet

All overdrivelse er ikke sunt, og salt er intet unntak. Jeg synes likevel at helsedirektoratets anbefalinger om å redusere saltinntaket er for ensidig og i verste fall villedende. 

I praksis er det nemlig vanskelig å innta så mye salt at det tar liv. Et mer nyansert syn på salt er følgelig på sin plass. I følge dr. James DiNicolantonio, forfatter av boken ”The salt fix. Why the experts got it all wrong”, kan mange av oss faktisk være underernært på salt. 

Salt består av to essensielle næringsstoffer, et mineral (natrium) og en gass (klor). Natrium regulerer blant annet kroppens væskebalanse, blodvolumet og dermed hjerte- og karsystemet, nerveimpulser, muskelarbeid og fruktbarhet. Noen eldre studier har vist at natrium under visse omstendigheter kan øke blodtrykket litt. Derfor anbefaler helsemyndighetene oss å halvere inntaket av salt til omkring 5 gram per dag, tilsvarende en teskje. Spørsmålet er hvor lurt dette er. En Cochrane oversiktsstudie (med 185 randomiserte kontrollstudier) viste at et lavt natriuminntak senket blodtrykket kun 1 mm Hg, samtidig som det økte nivået av ”stresshormonet” kortisol og triglyserider (fettstoffer) i blodet. Et lavt inntak av salt er vist å kunne øke pulsraten, en langt større risikofaktor for hjertesykdom enn en ørliten økning i blodtrykket.

Overlege Niels Graudal ved Rigshospitalet i Danmark har gjennomgått en lang rekke studier og konkludert med at du kan spise opptil 12 gram om dagen uten å sette helsa på spill. Historiske data for saltinntaket før kjøleskapenes tid viste at innbyggerne i mange land kunne innta flere ganger så mye uten at det førte til ”massedød” av verken høyt blodtrykk eller hjertesykdom.

IfølgeDiNicolantonio er et lavt natriumnivå adskillig farligere enn et høyt, da natrium fungerer som en særdeles viktig elektrolytt i kroppen. Uavhengig av høyt eller lavt blodtrykk kan for lav konsentrasjon av natrium være årsak til økt og uregelmessig hjerterytme, lavt stoffskifte og høyt insulinnivå. En blodprøve vil kunne raskt avdekke om dette er tilfellet.

De ytterst få som har høye natriumverdier er høyst sannsynlig også dehydrert. Vår intelligente kropp har nemlig en sofistikert evne til å regulerer væske-/saltbalansen. Ved for lite væske i kroppen sendes natrium ut av cellene og trekker vann med seg for å øke blodvolumet og blodtrykket. Dette er grunnen til at trenger ekstra salt ved intens trening eller høye temperaturer. Særlig om sommeren kan man fort miste 2 gram i løpet av en treningsøkt, en mengde enkelte tror er tilstrekkelig å innta daglig!

Studier har vist at for lite salt i maten kan reduserer menn og kvinnens fruktbarhet og øke risikoen for abort, dødfødsel og svangerskapsdiabetes. Dette er viktig informasjon som dessverre ikke media skriver om.

Salt har alltid vært viktig i historisk perspektiv. Romerne bygde byer i nærheten av saltkilder, og våre nordiske forfedre spiste store mengder med salt (gjerne 10 ganger så mye som nå) gjennom klippfisken.

Istedenfor å demonisere salt bør helsemyndighetene fokusere på sukker, der helsegevinsten er adskillig større ved en reduksjon. De viktigste kildene til salt i kostholdet erbearbeidete matvarer, som også har høyt innhold av tilsatt sukker, som ser ut til å være en langt viktigere årsaksfaktor til høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom enn salt. Dessuten inntar mange for mye omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer, en annen faktor som kan øke blodtrykket. Dette har vi visst siden 1950, men siden den gang har forskere, med sukkerindustrien ryggen, forsøkt å få oppmerksomheten bort fra sukker, og heller lagt skylden for mange helseproblemer på fett og salt.

Realiteten er at den største årsaken til høyt blodtrykk er sukker og bearbeidete karbohydrater som brød, kaker, kjeks, pizza, pasta og søtsaker. Dersom vi reduserer inntaket av slike ”matvarer”, vil det ikke bare bidra til redusert blodtrykk i befolkningen, men også til redusert forekomst av en rekke andre sykdommer.

Derfor, kutt sukker og spis pinnekjøttet med god samvittighet! 

Et siste tips: til matlaging, bruk uraffinert salt fra innenlandske gruver – havsalt inneholder nemlig mikro- og nanoplast!