Som kiropraktor i Spania har jeg møtt på utfordringer jeg ikke hadde i Norge. Her er nemlig ikke kiropraktikk regulert eller en beskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg kiropraktor og så lenge du betaler for åpningstillatelse, 21% moms og inntektskatt så er alt i skjønneste orden. Det står i stor kontrast til Norge hvor kiropraktikk er en integrert del av helsevesenet. Kiropraktorene i Norge er primærkontakter med mange av de samme rettighetene som leger har og i tillegg er behandlingen momsfri og til dels refusjonsberettiget. Men misforstå meg rett, selv om lønn og rettigheter var større i Norge så har jeg ikke angret et sekund på at vi flyttet til Spania for 9 år siden og startet Advanced Chiropractic.

Tvert imot har det gitt meg en unik mulighet til å være med å bidra til hvilken dreining profesjonen min tar i et “nytt” land. Jeg har kunnet deltatt aktivt i politiske diskusjoner og bidratt til at to nye kiropraktorskoler har blitt etablert i Madrid og Barcelona. Det er kun et tidsspørsmål før vi får offentlig autorisasjon med klare og tydelige definisjoner, noe som er særs viktig i Spania hvor det er et mylder av terapeuter som påstår de praktiserer kiropraktikk. Selv i Norge som kanskje har Europas største kiropraktortetthet vil jeg påstå vi har et identitetsproblem når folk flest er usikre på hva forskjellene er mellom oss og andre tilsynelatende liknende profesjonsgrupper. Det skyldes dels for dårlig tydeliggjøring kiropraktorene selv og dels mye feilaktig informasjon i media. Rett som det er så leser jeg innlegg om naprapati hvor det står skrevet at det er en god blanding mellom kiropraktikk og fysioterapi. Ingen tvil om at det er god markedsføring, men det er dessverre milevis fra sannheten og faktisk ganske provoserende. Naprapati, manuell terapi, osteopati, fysioterapi m.m., har alle sin rett, men svært lite med kiropraktikk å gjøre. Med så mange tilsynelatende like terapeuter blir det særdeles viktig å tydeliggjøre forskjellene, ellers er jeg redd det blir en eneste stor suppe som pasienter ikke har noen forutsetning for å skille fra hverandre.

Kiropraktikkutdannelsen er bygget på tre fundamentale pilarer; the science, art and philosophy som best kan oversettes som vitenskapen, behandingsmetoden og intensjonen. Det er et femårig mastergradstudie på universitet pluss ettårig turnustjeneste (1), og fra første dag læres det om kroppen, først på cellenivå, på lik linje som legestudie. Vi har flere undervisningstimer som omhandler røntgen og nevrologi enn legestudenter, og når legestudie består av hundrevis av timer med farmakologi så har kiropraktorstudenter tilsvarende mange undervisningstimer som omhandler vårt “håndverk”, nemlig; undersøkelse og behandling av nervesystemet med spesifikke leddkorreksjoner.

Behandlingsmetoden er unik for kiropraktikk til tross for mange andre manuelle teknikker lager tilsvarende “knekkelyd”. En spesifikk kiropraktisk leddkorreksjon etter vitenskapelige nevrofysiologiske prinsipper er en kontrollert, presis og krevende manøver hvor man tar i betraktning alle plan som ryggvirvlene beveger seg i (x-, y- og z- vektorene for de som husker matte fra videregående)(2). Det er en ferdighet som krever uttallige timer med tørrtrening, visualisering og praktisk øving for å kunne mestre fullt ut. Som student var det ikke få ganger jeg følte meg ganske så mørbanket etter jeg hadde ofret ryggen min for medstudenter. Men tjenesten ble gjengjeldt og som alle andre yrker som krever nøyaktig håndarbeid (eks. kirurgi, kunst osv) så gjør øvelse mester. En spesifikk kiropraktisk leddkorreksjon skal ikke forveksles med den generelle manipulasjonsbehandlingen som mange aktører i helsetjenesten anvender. Jeg deltok nylig på seminar i regi av Carrick Institute for Graduate Studies som representerer det absolutt nyeste innenfor vitenskapelig funksjonell nevrologi (3). Professorene foreleste hvordan manipulasjon av rygg og nakke der det ikke tas hensyn til den kombinerte tredimensjonale leddbevegelsen, er direkte helseskadelig. Det trosser biomekanisk lover og medfører nervesignaler som hjernen tolker som traume og bearbeides deretter. Konsekvensen er et unormalt nevrofysiologisk mønster, dvs. ytterligere smerter, muskelspenning og i siste instans, feil leddbelastning. Med andre ord hvis du ligger på behandlingsbenken og nakken blir vridd 90 grader til siden og så brått enda litt, som i tillegg medfører smerte, så bør varsellampene blinke. Se opp hvis kroppen føles overrotert da det kan hende du utsettes for “the million dollar lumbar roll” som er et amerikansk uttykk vi brukte for grovmanipulasjon av korsryggen. Jeg husker at vi som studenter spøkte med at en apekatt kunne lære det grepet på relativt kort tid og at vi brukte følgende lille metafor for å forklare forskjellen: hvis forstillingen på bilen din er skjev, vil du ha den manipulert eller korrigert? Men den virkelige kunsten er å finne ut når og hvor man skal korrigere og ikke minst ikke skal korrigere. Hos en dyktig kiropraktor trenger du aldri være redd for å bli “overjustert”.

Intensjonen bak behandlingen er for meg det aller viktigste. Kiropraktikk handler om å gjenopprette normal funksjon av kroppens nervesystem, eller enklere sagt; best mulig kommunikasjon mellom hjernen vår og alle kroppens celler. Tenk på nervesystemet som kroppens hovedcomputer og alt annet er programvare og maskinvare. Mange tenker ikke over at maten fordøyes først etter at hjernen har gitt de nødvendige kommandoer til magesekken, bukspyttkjertelen, leveren og resten av fordøyelsessystemet. Og ingen immunceller lages før nervesystemet har evaluert situasjonen og bestemt hvilken respons som er mest hensiktsmessig for immunforsvaret vårt.

Nervesystemet vårt er helt og holdent avhengig av normalt bevegelsesmønster i ryggsøylen for å formidle de riktige signalene. Så tar du vare på ryggen din så tar du samtidig vare på det viktigste du har: hjernen og alle nervene (som forgrener seg ut i fra ryggsøylen) til alle kroppens organer og celler.

– Kiropraktor Aleksander Bjargo

Kilder:
1. www.kiropraktikk.no
2. Gregory Plaugher. Textbook of clinical chiropractic, A specific biomechanical approach. Spinal Examination; 4: 78-80
3. Randy W Beck. Functional Neurology for pravtitioners of manuell medicine
4. D.D. Palmer. The Science, Art and Philosophy of Chiropractic. 1910